DYREVELFERD: Leder i Urfe, Ola Hammer Langleite, er opptatt av at dyrene på gården på Hammer i Snåsa skal ha det bra. Nå er snart urfeene klare for å meske seg i naturens spisskammers. (Foto: Hallvard U. Smestad)

Kjemper for de gamle kurasene

Ola Hammer Langleite er en idealist som valgte satse på gamle kuraser for ti år siden. I dag er han leder i Urfe som leverer kjøtt til 60 restauranter, fra 180 gårder over hele landet. Med regjeringens omfordelingspolitikk i landbruket, kan det bli vanskeligere å drive innenfor denne næringen. Men Urfe- mannen på Hammer i Snåsa gir ikke opp.

Ola Hammer Langleite er en travel bonde og forretningsmann, og når vi svinger inn på tunet på gården hans på Hammer i Snåsa, er han i telefonsamtale med avisa Klassekampen, angående en ny pressemelding som Urfe har har sendt ut til landsdekkende medier. Den handler om hvor viktig det er å ta vare på de gamle kurasene.

Telefonen til Langleite ringer i ett sett, imens vi prøver lage reportasje for Snåsanytt.

Leverer kvalitetskjøtt til hele landet

Sammen med Jan Ivar Sandnes, startet Ola opp Urfe i 2005. Idag består bedriften av cirka 180 gårder som leverer kvalitetskjøtt til cirka 60 restauranter over hele landet, med hovedvekt på det sentrale Østlandet. 30 prosent av gårdene driver økologisk. Bedriften hadde i fjor en omsetning på 6 millioner kroner og det  ble forrige år slaktet 800 dyr. Bedriften består av 2,8 årsverk totalt, inkludert halvt årsverk i prosjektstilling. Det er ingen stor bedrift med tanke på omsetning, men det det er en omfattende bedrift som i dag kan skilte med mange leverandører.

Sterke gener

Sidet Trønderfe og Nordlandsfe (STN) stammer fra det gamle, opprinnelige feet i Trøndelag og Nord-Norge. Det er et fjellfe av tilsvarende type som det gamle feet i nordlige deler av Sverige og Finland. Rasen er godt tilpasset norske forhold, og er et sterkt og delvis naturlig utvalg som gjennom århundrene har gjort at rasen er småvokst, fruktbar, helsesterk og nøysom. Det er disse flotte dyrene som er klare for å slippes på beite på Hammer. Det finnes i tillegg til disse en rekke andre raser som er godkjente som urfe.

Så snart snøen går og det grønnes, slippes kyrne ut på gården. Ungoksene kastreres tidlig, så de kan gå sammen med «damene» på beitet. Sommeren gjennom er de på utmarksbeite og fråtser i ville urter, bjørkeløv, granbarskudd og annet godt fra naturens spiskammer. Kombinasjonen urgener og kraftig kost gjør underverker med kjøttet, det blir både smaksrikt og mørt, og har blitt både kokkenes og konsumentenes favoritt.

Tar vare på de gamle kurasene

Landbrukspolitikken i Norge har tatt en dreining mot satsing på moderne kuraser som produserer mye kjøtt og melk. Glemt er de gamle, norske kurasene som dannet grunnlaget for dette. De fleste av disse rasene står nå på rød liste, og det genetiske grunnlaget kan snart være tapt for alltid. Imens regjeringen er opptatt av å effektivisere landbruket, er Ola opptatt av miljøet, dyrevelferd og kvalitet.

Regjeringens omfordelingspolitikk i landbruket får selvsagt konsekvenser også for bønder innenfor nisjebedriften Urfe, med mindre tilskudd til de små brukene. Noen av gårdbrukerne som satser i denne næringen har bare 3-4 dyr.

I pakt med miljøet

Da Ola bestemte seg for å legge om driften på gården, fra «tradisjonell» melkeproduksjon med Norsk Rødt Fe, ville han drive med noe nyttig som gagner miljøet og jorda vår ellers. Han ønsket å ta var på de gamle kurasene og han ville drive økologisk.

– I storparten av norsk landbruk blir kyrne fóra med kraftfór, og dette kan man ikke fortsette med, sier Urfebonden. I kraftfóret er det både palmeolje og soyaolje. Dette har en indirekte konsekvens på utarming av regnskogen, mener han.

– Å bli født i Norge er som å vinne i lotto, fortsetter han. Vi har muligheten til å gjøre valg som er positivt for hele miljøet, og fremdeles kunne ha det bra.

Jubileum

Når Snåsanytt blir med inn i ur- fjøset på Hammer, er det en rolig atmosfære, helt til dyrene forstår at de skal slippes ut. Kalver og ungdyr står i båser med god plass, og på kubåsene står det et tjuetalls Urfe og et par Norsk Rødt Fe. Ola er  nemlig også med i et forskningprosjekt, der  melkekvaliteten blir sammenlignet mellom rasene.

– I år har Urfe som bedrift 10-års jubileum og da må vi finne på noe bra, sier Ola, som har dagene tettpakka og som ikke har rukket tenkt så langt ennå.

I fjor var det seminar for kunder og produsenter i Midt- Norge og Nord- Norge på Snåsa, med aften på Harøya, der det ble servert 5-retters middag. Husmannsplassen drives av Hilde og Arild Østvik.

Bekymret for framtia

– Slik landbrukspolitikken føres i dag, ser vi ingen fremtid for de norske urkyrne. Vi ser mørkt på at vårt langsiktige og omfattende arbeid med å ivareta disse rasene ødelegges av uklare, politiske budskap som gir manglende forutsigbarhet for denne delen av næringen, sier Aslak Snarteland i en pressemeldig fra Urfe. Snerteland er med i Telemarksfelaget, som er en del av Norsk Bufe.

– Det er viktig for landbruket at vi bevarer de norske urkyrne. Ikke bare er de med på å ivareta vår kulturhistorie, men viktigst av alt må vi gjøre det for å sikre genetisk materiale for fremtidige behov innen forskning, avlsarbeid og husdyrproduksjon, forklarer Snarteland.

I FN-konvensjonen «Convention on Biological Diversity», som Norge har godkjent, forplikter den norske landbrukspolitikken seg til sikring av biologisk mangfold. Konvensjonen fastslår at mangfoldige, genetiske ressurser først og fremst må verdsettes for sin egenverdi. De gamle, norske storferasene betraktes også som et biologisk kulturminne. Rasene har blant annet genetiske, økonomiske og vitenskapelige verdier for både nåværende og fremtidig norsk matproduksjon.

– Jeg ønsker selvsagt mer satsing på dette verdifulle nisjeproduktet. Vi trenger både økt beitetilskudd og mer tilskudd til bevaringsverdige kuraser for at bønder skal skal finne det attraktivt å drive innafor denne næringen, avslutter Ola Hammer Langleite, lederen i Urfe.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kommentarer

Kommentarer

PRAKTGÅRD: Ola Hammer Langleite gir kårfolket på gården noe av æren for at det er så fint på Hammer. (Foto: Hallvard U. Smestad)

TRAVELT: Ola har et høyt aktivitetsnivå, og da vi var på besøk stod ikke telefonen. (Foto: Hallvard U. Smestad)

KALVER PÅ BÅS: Første trinn i utviklingen til å bli fullverdige urfe er godt stell og økologisk fór. (Foto: Hallvard U. Smestad)

TRIVSEL I FJØSET: Det var lett å merke at urfeene trivdes i fjøset på Hammer. (Foto: Hallvard U. Smestad)

URBLIKKET: "Hei, visste du at jeg er bevaringsverdig?"(Foto: Hallvard Ur. Smestad)

NASJONEN: Ola sitter ved kjøkkenbodet og leser en artikkel i Nasjonen som handler om Urfeets fremtid. (Foto: Hallvard U. Smestad)

LEVEDYKTIG: Urfe er godlynte og solide dyr med sterke gener. De er også veldig sosiale. (Foto: Hallvard U. Smestad)