Skvallerkål

Kjært barn har mange navn. Men de fleste av oss ser på dette som en pest og en plage i våre hager. Fortvil ikke, dette er et av våre mest anvendelige ugress.

 

Den blir også kalt tyskerkål, hanefot, grisekål, svenskekål, embetsmannskål, gåselabb, bygrass m.fl.

 Historie

Denne planten, ugresset og urten kom til Norge under middelalderen og det var munkene som brakte den hit. De dyrket den i klosterhager for medisinsk bruk og som mat med lindrende virkning på gikt. Den ble også brukt som matplante under annen verdenskrig. Nå vokser skvallerkålen villig i Sør-Norge, men er vesentlig mindre aggressiv nordpå.

 Vitenskapelige fakta

Skvallerkål, det latinske navnet er: Aegopodium podagraria L., og den tilhører skjermplantefamilien. Planten blir 30-100 cm høy, røttene kan bli opptil 1,5 m lange og de vokser 15 cm ned i jorden. Dette er en vekst som trives best i næringsrik jord i halvskygge mellom trær og busker. Derfor sees den oftest i hager, parker, planteskoler og langs veier. Blomsten til skvallerkålen ligner hundekjeks, og kan derfor forveksles med den. Spredning av planten skjer med frø, og jordstengel som rives i stykker ved jordbearbeiding, slik at det blir med redskap og kompostjord.

 Tiltak i hage

– Stopp passiv spredning av jordstengler ved flytting av jord.

– Hakking og luking.

– Dekking med plast.

– Unngå og kast i komposten.

– Brenn evt. skvallerkålen du har luket bort i bålpanne eller sammen med annet avfall.

– Eller, 2 fluer i 1 smekk – spis den opp!

 Mye god mat

Skvallerkålen bør plukkes når bladene er unge, og bruk skudd og blader omtrent som spinat. Man trenger ikke renske bort alle stilkene, men i stammen er det så sterke fiber at den kan være seig å tygge. Nyplukkede blader kan du ha rett i salaten og de passer godt sammen med frukt, bær, ost eller sitrusfrukter – da den er litt syrlig i seg selv. Man kan også steke og smørdampe som spinat, eller ha den i omelett og pai.

NB! Ikke plukk hvor som helst! Og skyll uansett godt før du spiser. Man vil jo helst unngå å servere ugressmidler, så vær forsiktig ved grensen mot nabotomter og mot veien.

 Innholdsstoffer, virkninger og bruksområder

Urten er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, og er således formelt å regne som legemiddel. Men det blir generelt anbefalt oss alle å bruke den som en urt, mat og som medisinplante.

Skvallerkålen inneholder flavonoider, furanokumariner, eterisk olje, fenolsyre (kaffesyre og klorogensyre), polycetylener og fytostereoler. Samtidig er urten rik på C-vitamin.

Den vil med sine innholdsstoffer virke beroligende, antirevmatisk, urindrivende, betennelseshemmende, mildt krampeløsende, kløestillende, antibakteriell og sårhelende.

Med disse egenskapene kan vår kjære skvallerkål brukes ved gikt, revmatisme, hemoroider, åreknuter, smertende ledd, fordøyelsesbesvær, nyresykdommer, blærelidelser, hudbetennelser, forbrenninger, innsektstikk og sår.

Da ønsker vi bare

GOD VÅR I HAGEN OG VEL BEKOMME!

(Gjesteskribent, Solvår Engum.)

Kommentarer

Kommentarer