PARADIS FOR FISKE: Snåsavatnet blir regnet for å være et av landets beste fiskevann. Rundt holmer og skjær lurer storfisken! Snåsavatnet Grunneierlag er en viktig sponsor for Snåsavatnet Fiskefestival. (FOTO: Hallvard U. Smestad)

Vi tok øyhoppingen litt bokstavelig..

Harøya

Hjartøya

Fantastiske farger i det spesielle berget på Hjartøya.

Vi fant både blåbær, tyttebær og litt kantarell.

Oppkok av skogens urter og bær ble kjempegod og sunn drikke til frosne kropper.

ØYHOPPING PÅ Snåsavatnet: FOTO: Hallvard U. Smestad

Her jobber Solvår med gapahuken. Vi fant en fin bukt på Øksnesøya, i le for et skiftende vær.

På turen ble det en fin ørret som ble god kveldsmat varma på bålet.

Det begynner bli høst.

FOTOKONKURRANSE: Friluftslivets år 2015 og Norsk Vann inviterer til ny fotokonkurranse der du kan vinne fine premier. Bildet er tatt ved Øksnesøya på Snåsavatnet. (Foto: Hallvard U. Smestad)

Ansamling av steiner fikk oss til å tenke på Gravhauger. Der steinene er uten mose, har det stått et tre.

På Øksnesøya fant vi en firkantet mur som vi antar har vært et hus. I midten av muren var det rester fra et flere hundre år gammel tre..

I skogen på Øksnesøya fant vi en rekke med trær som har vokst opp fra et dødt. Vi fikk følelsen av å gå i en katedral.

Bare på ett sted fant vi kantarell. Men det var nok til middag for 2.

I SITT RETTE ELEMENT: Hallvard Ulven Smestad på tur ved Snåsavatnet. Nå har redaktøren i Snåsanytt søkt på ny jobb- som eventyrer. (Foto: Solvår Irene Engum)

Takk for denne gang..

Øyhopping på Snåsavatnet

I forbindelse med Friluftlivets år 2015, gikk startskuddet for Nattinaturen, der målet for Norsk Friluftsliv var å få med 50.000 friluftssjeler til å overnatte ute natt til søndag. Vi klarte ikke å vente på begivenheten og unte oss et ekstra døgn som viste seg å skulle bli svært spennende.

Snåsavatnet består av rundt 15 navgitte øyer og holmer. På Snåsasia har vi Holemsøya, Harøya og Hammerøya. På Harøya har Hilde og Arild Østvik drevet seterdrift i hele sommer. De holder også konsertarrangementer, og i sommer spilte Stage Dolls. Over steinkjergrensa, som går cirka midt på vatnet, finner vi er rekke små og litt større øyer; Fårøya, Langøya, Hjartøya, Valløya.

Ut på eventyr

Med «Lille Ro- Sinn«, ei 20 fots snekke som eies av Snåsa Mental Helse, bestemte vi oss for å sette kursen mot Hjartøya, en distanse på cirka 25 kilometer fra Viosen Marina. Vi tok oss god tid utover og brukte cirka 2,5 time i bedagelig tøff tøff- fart før vi nådde den sjarmerende lille øya. Ingen av oss hadde tidligere vært lengre ut enn til Harøya, så vi var litt spente på om vi kom over noen skjær i sjøen. (Det finnes fremdeles ikke noe tilfredsstillende sjøkart over Snåsavatnet, men det er på trappene.) Når vi kjørte ut blåst det kraftig sørvest, men båten klarte de høye bølgene med glans. Dybden varierte fra cirka 12 meter utenfor Harøya- til rundt 105 meter lengre ut.

Interessant øy

Hjartøya er en liten og svært interessant øy, med spesielle farger og formasjoner i berget. På kalkbergene finnes arter som gulstarr, sandarve, rundskolm og stankstorkenebb. De sjeldne skorpelavene Anema cernohorskyi, Placynthium lismorense, Rhizocarpon umbilicatum, Toninia sedifolia og Toninia verrucarioides er også påvist her.

Det var fint på Hjartøya, men vi fant ikke godt le for vinden, med tanke på en god og rolig natts søvn i båten. Vi ble begge dratt mot den mystiske Øksnesøya, der vi fant en veldig lun og fin bukt, med høye berg og masse ved til kveldsbålet. Øya ligger rett øst for Nødalsbukta i Kvam. Kvelden bød på opphold- og vindstille vær, og ble helt magisk under gapahuken ved bålet. Vi prøvde fisket og fikk en ørret som vi surret i en solid dose smør og rømme.

Interessante funn

Dag nummer to bestemte vi oss for å utforske øya litt nærmere. Artsmanfoldet på øya består av kalkgranskog, furuskog, med innslag av løvtrær, kalktelg, liljekonvall og tågebær. Man kan også finne blåveis, dvergjamne, fingerstarr og hårstarr på bergene nær stranda. Vi fant en liten gruppe med kantareller som vi surret i panna over bålet om kvelden.

På turen oppover den bratte øya gikk vi forbi masse nedfallstrær etter uvær. Under røttene og det tynne og mosegrodde jordsmonnet åpenbarte det seg svaberg. Tankene vandret da tusenvis av år tilbake, og vi så for oss hvordan det må ha sett ut her den gangen. Midt på øya går det et langt og dypt juv som strekker seg ned mot østsiden. Her kom vi over ting vi fant svært interessante. På flere steder fant vi rundstein som var lagt i hauger av menneskehender. Når vi beveget oss videre nedover juvet kom vi over en cirka 2,5 ganger 2,5 meter stor firkant som var murt opp av flatstein. Midt i firkanten stod restene fra et flere hundre år gammel tre. (Vi bestemte oss der og da for å undersøke videre om våre funn er kjent.)

Hjemreisen

Søndag våknet vi friske og opplagte i båten, klare for mer hygge og øyhopping. Lunchen tok vi på Hammerøya, og på den lille Holemsøya ble det tid til både bålfyring og middag. Og sannelig tittet ikke sola også fram etterhvert!

Tilfredse og vel vitende om at vi til fulle hadde deltatt på årets #nattinaturen, hatt spennende opplevelser og flotte naturopplevelser under himmelens tak, satte vi kursen mot Viosen og sivilisasjonen. Underveis planla vi neste tur..

(Foto: Solvår I. Engum & Hallvard U. Smestad/ Tekst: Hallvard U. Smestad)

 

Kommentarer

Kommentarer