Bjørneslipp i Namskogan familiepark. (FOTO: Hallvard U. Smestad)

Hvor farlig er bjørnen?

Mange usanne, og noen sanne historier, har dessverre ført til at mange er redde for å støte på bamsen når de er på tur i skogen. Noen har faktisk valgt å la være å dra på tur for å nyte naturen på grunn av bjørnefrykt. Det er jo trist. Men hvor sannsynlig er det å møte bjørn?

Det skandinaviske bjørneprosjektet startet i 1984 og er et forskningsprosjekt som har til hensikt å samle inn og bearbeide opplysninger om brunbjørnens økologi. Der ble det dokumentert 500 møter mellom bjørn og menneske. I alle disse møtene, mistet ingen mennesker livet, ingen mennesker kom til skade. I noen få tilfeller gikk bjørnen til skinnangrep, men uten å angripe reelt. Den endelige rapporten konkluderte med at bjørnen ikke er farlig for mennesker. 

Det har skjedd

På den andre siden: Mennesker er blitt drept av bjørn, i Sverige og i andre land. Og mennesker er blitt skadet, revet og bitt av bjørn. En bjørnejeger ble drept av en skadeskutt bjørn i Jämtland i 1902. På begynnelsen av 1800-tallet ble en jente i Värmland overrasket en binne med unger ved hiet og drept. I 2007 ble en 60-år gammel elgjeger på jakt like ved Valsjöbyn drept av en bjørn.I Norge inntraff det siste dødsfallet i 1906, da en trettenårig gjetergutt i Hallingdal kom til å støte på en bjørn som lå og spiste på et dyrekadaver.

(Det råder en diskusjon om Miljødirektoratets troverdighet i forhold til statistikken i forhold til mennesker som er drept av bjørn. Derfor kan det være flere enn tilfellene som er nevnt over. Forfatter og lokalhistoriker Astor Furseth har systematisk gjennomgått alle kjente historier om bjørne- og ulvedrap de siste fire hundre år. Furseth mener han kan dokumentere 52 tilfeller der bjørn har drept mennesker- de 400 siste årene. Furseth har tatt utgangspunkt i folkelige fortellinger og sagn.)

Til sammenligning så dør det 1 til 2 personer i Norge hvert år på grunn av vepsestikk.

Aggresjonsforsterkende faktorer 

De fleste møter mellom menneske og bjørn slutter uten dramatikk og bjørnen forsvinner raskt fra stedet. Å gå sin vei, bort fra et møtende menneske, kan sies å være bjørnens naturlige reaksjonsmønster. Bak de tilfellene der bjørnen likevel blir værende og viser en form for nysgjerrighet eller tydeligere fiendtlig atferd, finnes det sannsynligvis en eller flere faktorer som har forsterket dyrets aggresjon.

Sannsynligvis har bjørnen oppdaget deg mange ganger når du har vært på tur i skogen. Bjørnen har en ekstremt god luktesans, og dens naturlige reaksjon når den får ferten av et menneske, er å trekke seg unna. Hvorfor? Jo, fordi bjørnen skyr mennesker!

Når vi ser på den tilgjengelige informasjonen om tilfeller der personer er skadet eller drept av bjørn i Skandinavia i perioden 1976-2012, ser det ut til at flere aggresjonsforsterkende faktorer var tilstede i de aller fleste tilfellene. Situasjoner hvor personene som ble angrepet bar våpen, for eksempel fordi de var på jakt, skiller seg fra situasjoner med ubevæpnede personer involvert med tanke på hvilke aggresjonsforsterkende faktorer som var til stede. Av de 48 rapporterte tilfellene med mennesker som ble skadet ved møte med bjørn har den helt overveiende delen skjedd i forbindelse med jakt. I hele 33 av tilfellene er bjørnen blitt jaget og ofte beskutt eller skadet når den har gått til angrep.

Bjørnen kan bli opphisset av hunder i nærheten. Hunder brukes både til bjørnejakt og til elgjakt, og var innblandet i 20 av de 25 tilfellene der bevæpnede personer ble skadd av bjørn 1976-2012. Hvor aggressiv bjørnen blir, beror på omstendighetene for øvrig — om det er en jaktsituasjon, bjørnens kjønn og alder, hvordan hunden agerer m.m. Ett godt råd: HOLD HUNDEN I BÅND!

Sjansen for å møte en bjørn er liten

Parringssesongen for bjørn er mai og juni. I løpet av denne perioden er bjørnene veldig aktive, også på dagtid. Sjansen for å støte på en bjørn på denne årstiden er relativt større enn på andre årstider.

Unge hanner som søker etter hunner, vandrer daglig lange strekninger. De drøyt ett-årige hannene har akkurat skilt lag med sine mødre og undersøker da naturen på egenhånd. Disse ettårige hannene kan være veldig nysgjerrige og mangle en skyhet for mennesker. Du bør snakke høyt slik at de oppdager deg, og deretter bør du rolig forlate området.

Bjørnenes fødeinntak i løpet av ett år består av halvparten bær, og de liker spesielt blåbær. I bærsesongen bruker de fleste bjørner svært mye tid på å spise store mengder med bær. Dette er viktig for dem for å lagre fett som de kan tære på i vinterperioden. Bærplukkere bør alltid være bevisst på at det er en sjanse for å møte bjørn i bærrike områder. Sjansen for å møte dem er imidlertid liten. Bjørner har ingen instinkter som gjør at de vil forsvare et spesielt bærrikt område. Vanligvis har en bjørn allerede forlatt et område før du kommer dit og plukker bær. Bjørner har svært utviklet hørsel og luktesanser. Om du likevel skulle møte en bjørn, gi deg til kjenne ved å prate og forlat så området rolig.

Hvis den stiller seg på bakbeina, er det ikke for å gå til angrep, men for å få et bedre overblikk over situasjonen og bli klar over hva som foregår i dens umiddelbare nærhet. Hvis bjørnen derimot brøler, fnyser eller gir fra seg lyd som minner om blåse- eller plystrelyd, kan det være tegn på at det finnes unger eller kadaver i nærheten. Da bør du dra deg langsomt og forsiktig tilbake. Og: IKKE SPRING!

– Farligere å kjøre bil

Hermann Sotkajærvi er en kjent bjørnejeger som har skutt 38 og har hatt nærkontakt hele 350 ganger. Fire ganger har han opplevd skinnangrep der bjørnen har kommet veldig nært. Korteste avstand er ifølge finnmarkingen 90 centimeter til en levende bjørn. Men likevel har han aldri følt seg truet.

– Bjørnen er overhodet ikke farlig. Det er kun hvis man skremmer den voldsomt og den føler seg presset til å angripe. Bare prat normalt høyt. Men hvis den blåser i nesa og slår forbeina i bakken bør man trekke seg rolig tilbake, råder 62-åringen, som mener at det er farligere å kjøre bil!

Her kan du laste ned en brosjyre om bjørn fra miljødirektoratet.

(KILDER: Miljødirektoratet, bearproject info, www.an.no)

Kommentarer

Kommentarer