DCIM100MEDIADJI_0119.JPG

DCIM100MEDIADJI_0118.JPG

I fotefar mot historiske begivenheter i Snåsafjellet

BILDEGALLERI: Vi har vært på tur til Rørtjønna (Raudtjønna) og til en av de fire fjellgårdene i Snåsa, Holderen. Det ble en uforglemmelig tur på en godt oppmerket sti i flott kulturlandskap og i vill og vakker natur. 

Det er flere måter å komme seg inn til disse områdene på, men jeg pakka sekken med fotoutstyr og gikk fra Eggenseteren ved Grønningsgrubba, en strekning på rundt 8,5 kilometer (i luftlinje) til jeg var fremme ved idylliske Rørtjønna og Raudtjønnstua, ei knøttlita hytte på 11 m2  eid av Statskog. På turen inn gikk jeg på en godt oppmerket sti. Her passerer du Langvaseteren, før du kommer til Langvasselv- brua der det er en sittegruppe der du kan ta en liten rast og drikke fjellvatn rett fra elva.

Turen innover går gjennom et kulturlandskap der det er drevet jakt og fiske i uminnelige tider. Før man kommer til Hallartjønna kommer man til en flott «hallar», et berg der du får le for vær og vind hvis det blir behov for det. Her har mang en fjellvandrer, hester og andre dyr tatt en pause på turen inn mot Holderen fjellgård. Her har det til og med foregått handel med svenskene.

Da jeg kom til Skjeldbreiden gikk jeg rett opp vestover med kurs mot Rørtjønna og hytta, en strekning på 1,5 km. (i luftlinje). I disse lune skogene går det storelg og andre hjortedyr, og her synger gjøkene om kapp. Turen ned mot vatnet går i et lett terreng på åpne og tørre myrer.

Fremmed fisk i vatnet

Da jeg kom bort til den lille, enkle hytta, kjente jeg det bruse i villmarkssjela, og visste at her skulle jeg kose meg noen dager med fiske, turer og fotografering. Det er ikke vanskelig å finne motiv her inne! Etterhvert fikk jeg besøk av fylkesmannen og driver på Holderen. De kom med båt fra Langvatnet i ens ærend for å sette garn. Rørtjønna består av flott ørret og røye. Men nå er det dessverre påvist at det også finne Canadarøye i vatnet. I august i fjor ble det tatt en rugg på 4 kilo på stang. I 2008 ble det påvist Canadarøye i Klokkartjønna. Dette vatnet er nå sprøyta og er fritt for fisk. Vi satte ut garn for å finne ut av forekomsten av Canadarøye i Rørtjønna. Det var (heldigvis) ingen fremmed fisk i mine garn, men bare flott stekeørret. Jeg prøvde ellers alt med stang, men det er for tidlig på året. Akkurat nå finnes det nesten ikke «åter» i fjellet, men jeg observerte mye humler, som er positivt. Er spent på å høre resultatet av fylkesmannens opptaking av garn.

Kampen om Raudfjellet

Ved Rørtjønne er det verken mobildekning eller 4G, jeg hadde heller ikke med meg radio, så det ble fredfulle og gode kvelder ved det knitrende bålet. Utpå kvelden sprang jeg en tur opp til det svært spesielle Raudfjellet. Så spesielt er det at det pågår en dragkamp. Statskog vil starte gruvedrift i det midlertidig vernede fjellet, mens Miljødirektoratet vil at det 12 kvadratkilometer store området skal få varig vern som en del av Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark. Uansett Raudfjellets framtid, her får du en helt fantastisk utsikt mot Holderen, Gjevsjøen, gjevsjøhattene og fjellene rundt, og Torrøn og massive fjell langt inne i Sverige.

Holderen fjellgård

På den andre dagen var det på tide å avlegge Holderen fjellgård en visit. Den beste leia mot gården fra Rørtjønna hadde jeg ikke peiling på, men jeg bestemte meg for å navigere meg rett på. Turen over gikk i et variert, kupert og «lurt» landskap. Her er det lett å å miste totalt retningssansen, så jeg er glad jeg hadde med meg både GPS, kart og kompass.

Gården eies av Statsskog som driver utleie av våningshuset og buret til overnatting.  Også Nord-Trøndelag Turistforening disponerer et hus på Holden, bekkstuggu.  Til sammen er det over 30 sengeplasser på gården. På gården ble vi møtt av en helt spesiell sau som eies av driver på gården, Leif Kåre Bergli. Den var så sosial at den tenkte bli med oss over på retur mot Rørtjønna. Og polarhunden min, Akki, overså den sjarmerende dama totalt.

Gården har en lang historie. Holden hadde fast bosetning i 1778 og det kan heller ikke utelukkes at det bodde folk der før den tid.  Etter at Holden ble ryddet, foregikk det handel på gården. Snåsningene kjørte varer innover med hest, og hvis det ikke klaffet slik at jämtene fra Sverige var der samtidig, ble varene lagt igjen til det passet jämtene å hente dem. Ofte kunne snåsningene være 12-15 kjørere i lag, så det var et stort følge som la ut på den 10-15 timers lange turen. Rundt 1880-årene tok handelen nærmest slutt da kommunikasjonene i Jämtland bedret seg og det ble naturlig at trafikken fulgte andre leier.

På vei tilbake fant jeg til og med Chaga, styrkedrikk nr.1, så dagen ble komplett. Det var ikke vanskelig å sovne den kvelden.

Tia går fort når man skal få med seg alt i fjellet, så på søndagen var det tid for å pakke sekken og komme seg ned til sivilisasjonen. Turen har vært helt uforglemmelig. Minnene har jeg på «harddisken», på fotofiler og på internettet. En ting vet jeg, jeg skal inn hit igjen.

(FOTO: Hallvard U. Smestad. Bilder vil også bli publisert på Inatur)

 

Kommentarer

Kommentarer