Om oppfølgningen av forslagene fra Samisk språkutvalg og sørsamisk språkområde

Visepresident i Sametinget Lars Filip Paulsen med leserinnlegg.

Etter initiativ fra Sametinget og i samråd med regjeringen ble Samisk språkutvalg nedsatt i 2014. Utvalgets utredning, NOU 2016: 18 Hjertespråket, har vært ute på bred høring. Sametingsrådet er i gang med oppfølgingen av utvalgets forslag og har i den forbindelse gjennomført høringsseminarer i flere samiske språkområder – også det sørsamiske. Etter innspillene fra de samiske samfunn skjer en viktig del av oppfølgningen gjennom konsultasjoner og dialog med regjeringen og med Stortinget. Sametingsrådet rolle er blant annet å komme med innspill om hvordan utvalgets arbeid bør følges opp. 

Ett av sametingsrådets politiske prioriteringer er å bidra til at samepolitiske saker sikres den nødvendige fremdriften og at gjennomføringen skjer gjennom et sterkere samarbeid mellom ulike myndighetsnivåer. Hvordan samiske språk konkret skal styrkes er en konsultasjonssak mellom Sametinget og regjeringen. Videre vil regionale og lokale myndigheter ha en viktig rolle i oppfølgingsarbeidet. 

I forbindelse med et representantforslag fra AP, SV og SP på Stortinget om en egen stortingsmelding om sørsamisk språk, kultur og næring den 8. juni ble det en etterfølgende debatt også om oppfølgingen av Samisk språkutvalgs utredning. Debatten viste at det er stor enighet om at samiske språk behøver tiltak for å kunne bevares og utvikles. Det er i seg selv positivt at Stortinget ser behov for å utarbeide en politikk som ivaretar de særskilte utfordringene i sørsamisk område. Det gleder meg at stortingspartiene har forståelse for at de særlig utsatte språkene behøver et særskilt fokus. 

Når enkelte forsøker å fremstille det som at Sametingsrådet aktivt har motarbeidet at Stortinget skal gi regjeringen i oppdrag å utforme en stortingsmelding om sørsamisk språk, kultur og næring så er dette derfor med all respekt å melde, en virkelighetsforståelse som jeg ikke deler. Både presidenten og jeg berømmet representantene som fremmet saken og som er sitt ansvar bevisst når det gjelder grunnlovsmessige forpliktelser overfor det samiske folk, og spesielt det at de ser at det trengs et særskilt fokus på de mest utsatte språkene, som sørsamisk språk. 

Til komiteen sa vi «Ja gjerne», til ei slik stortingsmelding. Samtidig var vi tydelige på hva som var viktig for oss, nemlig det ønsket om at Vájmogiella / Hjertespråket følges opp av en stortingsproposisjon som ser tiltak og lovforslag under ett, en såkalt LS prop.

Stortingets rolle er blant annet å gi regjeringen signaler også på det samepolitiske området om hvilke saker regjeringen er forventet å prioritere. Stortinget har nå bedt om at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag for oppfølgning av NOU 2016: 18 Hjertespråket på egnet måte. Selv om det ikke ble et flertall på Stortinget for å vedta at regjeringen skal utarbeide en egen stortingsmelding for sørsamisk kultur, så er det likevel stor enighet om at sørsamisk språk skal få særlig oppmerksomhet i arbeidet fremover og om sammenhengen mellom språk, kultur og næring. Det er det heller ikke vanskelig for meg å være enig i.

Det er bred enighet på Sametinget om at språkpolitikk er en prioritet i vårt politiske arbeid. Sametingsrådet arbeider med å bevare og utvikle alle samiske språk og prioriterer særlig oppfølgingen av Samisk språkutvalgs forslag. Sametingsrådet har derfor vært tydelige på at vi ønsker at sentrale myndigheter snarlig følger opp Samisk språkutvalgs forslag, i tråd med Sametingets vedtak og signalene fra samiske organisasjoner og institusjoner. 

De tre samiske språkene som er anerkjente som offisielle språk, nord-, lule- og sørsamisk, har alle særskilte behov. Samisk språkutvalgs forslag bygger på en forutsetning om at de sårbare samiske språkene behøver særskilte tiltak for å overleve. Dette gjelder i høyeste grad også for sørsamisk språk som ikke har mange språkbærere. En oppfølgning av utvalgets forslag vil derfor være svært viktig også for fremtiden for sørsamisk språk. I tillegg kommer de samiske språkene som ikke omfattes av utvalgets utredning. Disse språkene behøver også tiltak og politiske prioriteringer. 

Samisk språkutvalg har kommet med en lang rekke forslag som skal bidra til å bevare og utvikle de offisielle samiske språkene. Mange av forslagene fra utvalget vil kreve lovendringer og endringer i forvaltningspraksis. For å få til dette holder det faktisk ikke med en stortingsmelding. De mest sårbare samiske språkene per i dag behøver strakstiltak for å overleve som språk. Jeg mener det vi behøver er en proposisjon som ser både lovendringer, økonomiske tiltak og andre tiltak for alle samiske språk i sammenheng. 

Dessverre har Sametinget erfart at oppfølgningen av større samerettslige saker legges på vent når andre faglig tilgrensende saker igangsettes. Når jeg har uttrykt en bekymring for at en bestilling fra Stortinget til regjeringen om å utarbeide en stortingsmelding som skal redegjøre for politikken overfor én spesifikk samisk språkgruppe, så er det fordi jeg mener vi skal ha en snarlig helhetlig gjennomgang for alle samiske språk med utgangspunkt i Samisk språkutvalgs arbeid og med en konkret oppfølgning i form av tiltak, lovendringer og med oppfølging gjennom statsbudsjettet. 

Selv om et flertall på Sametinget også hadde ønsket en egen stortingsmelding om sørsamisk språk, kultur og næring, er det på ingen måte en motsetning mellom det å følge opp Samisk språkutvalgs forslag som gjelder språk og det å også ha en særskilt oppmerksomhet rundt utfordringene for sørsamisk kultur og næring i det samepolitiske arbeidet. 

Fremover påligger det et ansvar for både regjeringen og sametingsrådet å påse at de utfordringene som finnes i sørsamisk område blir ivaretatt både i kultur-, språk- og næringspolitikken. 

Lars Filip Paulsen, visepresident i Sametinget

 

Kommentarer

Kommentarer