MELDESTOKK: Første som tyter opp i åker`n.

Mye mat i ugras

Bondens forbannelse og hodepine, «Meldestokk» eller «Chenopodium album», som er det latinske navnet, er kjempegod mat og kan være erstatning for for eksempel salat. Frøene i planten kan brukes til brødbaking, og under andre verdenskrig bidro veksten til å avhjelpe hungernød.

Med kallenavn som; møkkastamp, møkkagras og drittgras, er nok ikke denne veksten akkurat bondens favoritt. Den tilhører meldefamilien og er i slekt med spinaten, er spiselig og er veldig sunn mat.

«Ugras»

Meldestokk er en plante av europeisk opprinnelse, men finnes nå utbredt som ugras i tempererte områder over hele verden. I Norge er meldestokk vanlig i hele landet, og finnes ofte i store mengder som ugras i åkrer og hager, og på jordhauger, gjødselhauger, veikanter, havstrand og søppelplasser.

Meldestokk hører til de plantene som tydeligvis trives sammen med mennesker, og er ofte en av de første vekstene som etablerer seg på forstyrret jord, som for eksempel på bondens åkrer.

Næringsrik

Som matplante kan meldestokk brukes på samme måte som spinat og urten inneholder mer jern og protein enn både kål og spinat, og mer B1-vitamin og kalsium enn rå kål. Meldestokk er også rik på mineralene jern, fosfor og kalsium, betakaroten og vitamin C. Frøene av meldestokk er svært næringsrike og inneholder i tillegg til fett omkring 49 prosent karbohydrater og 16 prosent proteiner.

Meldestokkplantene kan altså anvendes på samme måte som spinat ved at bladene kokes som en grønnsak eller spises rå. Man kan lage både suppe og stuing med planten, eller forvelle den og servere den med en klatt smør på.

Som mat

Meldestokk er ypperlig som finhakket grønt dryss over salater og alle slags matretter hvor man ønsker et grønt innslag. Mens meldestokkstilkene fremdeles er myke tidlig på sommeren, kan planten brukes på samme måte som asparges. Videre kan unge blomsterstander kokes og spises som en brokkolierstatning.

Frøene av meldestokk er svært næringsrike og kan tørkes og males til et mel. Man kan også koke grøt på dem, eller blande dem i gryteretter og supper. Frøene kan også spires for å bruke i salater.

Under 2. verdenskrig bidro planten til å avhjelpe hungernød.
Meldestokkfrø skal ellers være et verdifullt fôr til høns.

Som kjent, kjært barn har mange navn, og vi avslutter med  regla: gørrmelde, leirgras, lortstokk, mjølstamp, mjølstokk, maulstokk, møkkastokk, ospegras, paddegras og feitebokk…

Bon apetit!

 

Kommentarer

Kommentarer