GLAD I SAU: Bjørnen er et av rovdyrene som forsyner seg grovt av frittgående godsaker, og som nå gjør at Andorfjellet blir renska for sau. Omstillingsmidler til sauebøndene, gjør bare at man flytter rovdyrene til et annet sted, mener Jørn Ove Heggland i Snåsa sau og geit.

Andorfjellet tømmes for sau

Det finnes nok knapt gårder som er bedre egnet for lammekjøttproduksjon på norske beiteressurser enn gården Omli i Snåsa. I mange generasjoner har man sluppet sauene rett opp på fjellet, uten behov for dyretransport. Men med tiden har det å drive med sau blitt mer og mer vanskelig på grunn av rovdyrene. Nå tømmes Andorfjellet for sau.

Nå får fire sauebønder i Nord- Trønderlag tilsammen 7 millioner i omstillingsmidler. Tre av dem er i Snåsa; Jan Ivar Sandnes, Marius Rohde og Lars Johan Omli, som snart tar over drifta etter faren, Ragnar.

Tapstallene fyker i været

Sommeren 2014 setter Lars Johan Omli seg ved siden av et sundrevet sauekadaver og plotter inn koordinatene på GPSen. Plutselig hører han at det brummer i skogholtet like ved, samtidig som han hører bevegelser i krattet. Det er der og da han bestemmer seg. Hvis han skal drive gården videre, blir det ikke med sau.

De siste årene har bjørn og jerv spist seg gjennom besetningen, og nå har tålmodigheten nådd sitt metningspunkt. I 2012 fyker tapstallene i været. 27 prosent av alle sau og lam på utmarksbeite går tapt. Til sammenligning har det årlige tapet vært mellom 2-8 prosent siden 2004.

I 2009 ble 5200 sau og lam sluppet på beite i Snåsa. I fjor var tallet nede på 4150.

Frodige beitemarker

Det finnes nok knapt gårder som er bedre egnet for lammekjøttproduksjon på norske beiteressurser enn Omli gården. I mange generasjoner har man sluppet sauene rett opp på fjellet, uten behov for dyretransport. Knappe to kilometer fra fjøset står man i bunnen av det 847 meter høye Andorfjellet.  Andorfjellet ligger innenfor forvaltningsområdet for bjørn og jerv i region 6 (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal).

For få år siden var dette sommerbeite for ni sauebønder i samme beitelag. I år forsvinner trolig de siste tre med velsignelse fra forvaltningen.

Tre sauebønder i Snåsa er innvilget omstillingsmidler fra Miljødirektoratet.

Fra sau til kjøttfé

Ragnar Omli og sønnen Lars Johan Omli (30) er inne i en stor omstilling av gården i Omli. Samtidig som gården nå skal omstilles fra sau til kjøttféproduksjon, skal Lars Johan ta over drifta etter faren. Tre millioner kroner vil det koste å bygge om eksisterende driftsbygning for sau til ny produksjon med 15 ammekyr og 30 okser.

Omtrent 2,4 millioner får de i erstatning for søyene. Omli får utbetalt for gjennomsnittsbestand i de siste fem årene. Det er regnet til 187 søyer. Samtidig skal de tinglyse en heftelse på eiendommen som sier at den ikke skal benyttes til sauehold eller beite for de neste 20 årene.

Fellingstillatelse blir innstrammet

– Sommeren 2013 opplevde vi en tydelig innstramming på fellingstillatelsene, sier Ragnar Omli i intervju med Bondebladet. Vi søkte om skadefelling på enkelte skadedyr, men fikk ikke fellingstillatelse. Én ting er at vi ikke klarer å finne skadedyret, noe annet er at vi ikke får lov til å jakte, sier Omli.

Så startet søknadsmøllen. De søkte om forebyggende tiltak, om sein slipping og om ekstra penger til ekstra tilsyn. De gis midler til tidlig hjemsanking, men bøndene må takke nei for å ha fôrgrunnlag til vinteren og sauene forblir i fjellet.

Mange er kritiske til at mange sauebønder gir seg for lett. Og flere har uttrykt at det gis for mye midler til omstilling.

Men det preller av ganske lett,Sier Ragnar til Bondebladet. Vi er nødt til å ta de mulighetene som byr seg.

Omstilling av sau flytter bare problemet

-Omstillingsmidler til rovdyrplagede bønder er bra for den enkelte bonde, men en katastrofe for sauenæringa, sier leder Jørn Ove Heggland i Snåsa sau og geit til Bondebladet.

– Du trenger ikke være universitetsutdannet biolog for å skjønne at rovdyrene vil flytte seg til andre steder når et område tømmes for sau, sier Heggland. Han er kritisk til det som for mange fremstår som en enkel løsning, når tapene i besetningen blir for store å bære for den enkelte bonden.

– Vi må ikke tro at omstilling og uttak av sau forebygger rovdyrtap. Det er skadeforflyttende. Når bjørnen og jerven ikke finner mat der de gjør det til vanlig, vil de flytte på seg og andre sauebønder får det samme problemet, sier Heggland. Det er kun én ting man kan gjøre for å redusere rovdyrtapene, og det er å ta ut skadegjørerne, mener han.

Kommentarer

Kommentarer