STERKT FOREDRAG: Tidligere verdensmester i kombinert, Torbjørn Løkken, holdt et sterkt og gripende innlegg om livet sitt på Snåsa i går. (Foto: Hallvard U. Smestad)

Nådde toppen – havnet i grøfta

I forbindelse med Tahirlekene som nå arrangeres på Snåsa, var det i går kveld verdiseminar på sentralskola. Her fikk vi høre et sterkt og gripende foredrag fra tidligere verdensmester i kombinert, Torbjørn Løkken, som snakket om å nå toppen og ende opp i rushelvetet.

I forbindelse med Tahirlekene som gikk av stabelen i Viosen i går, var det på kvelden verdiseminar i gymsalen på Snåsa skole. Her fikk publikum møte skikongen Petter Northug sin far, John Northug. Vidar Bøe, Tahir Hussein, som lekene er oppkalt etter, og Mazhar Hussein som er far til Tahir – samt tidligere toppidrettsutøver og verdensmester i kombinert på ski en rekke ganger, Torbjørn Løkken.

Det ble et veldig sterkt og gripende møte med Løkken, som har kalt foredraget sitt «Fra guttedrøm til det verste av det verste».
Løkken pratet åpent om sitt liv som toppidrettsutøver, alle bragdene, oppmerksomheten og media – og om hvordan han endte opp ensom og syk med en heroinsprøyte i armen. Han beskriver det tidligere livet sitt som å nå den høyeste topp og ende opp i den dypeste grøft.

Helt på topp

I 1987 ble Torbjørn Løkken verdensmester i kombinert, tok VM-sølv i lagkonkurransen, vant verdenscupen sammenlagt og mottok Morgenbladets gullmedalje, for å nevne noe. Han beskriver dette året som en eneste stor opptur. Han følte at han hadde nådd sitt aller høyeste mål, å bli verdensmester, og at han ikke kunne nå høyere. Det ble vanskelig å sette seg nye mål. Dette, kombinert med et veldig mediekjør der han sjelden fikk være i fred, gjorde etterhvert livet vanskelig for Torbjørn.

Nedturen

På grunn av presset og følelsen av håpløshet på grunn av å ikke ha flere mål i livet, begynte Torbjørn å «ty til flaska». Åpent sto han frem og fortalte om de gangene han hadde satt seg bak rattet i bilen i fylla – med ungene i baksetet. Om alle nedturene og om venner han har mistet og om hvor egoistisk han hadde vært. Han begynte stjele piller på arbeidsplassen sin der han var sykepleier. Rusen tok fullstendig overhånd og han beskrev et «sug» som overskygget alt annet i livet. Konsekvensene ble etterhvert mange og han begynte å bruke sterkere rus.

En ny nedtur kom i 2001 da kona ba om separasjon. Ett år senere ble den tidligere idrettshelten dømt  til 18 dagers ubetinget fengsel for å ha kjørt i ruset tilstand. Da han kom ut av fengslet satte han sin første heroinsprøyte. Uten jobb og uten kontakt med ungene sine, hadde han nå nådd bunnen i sitt liv og så ingen annen utvei enn å fortsette ruse seg. Han begynte vanke sammen med de menneskene han hadde hjulpet som sykepleier. Et stort paradoks, som han sier.

Gjenreisningen

Men Torbjørn ga ikke opp, og søkte hjelp i behandlingsinstitusjon for rusavhengige. Ved å inrømme og fortelle åpent om sin avhengighet og sine problemer, kunne gjenreisningen som menneske begynne. Etterhvert som dagene gikk og han ble friskere, fikk han igjen kontakt med venner og ungene sine.

– Jeg kan aldri glemme blikket til min 7 år gamle datter som granskende stirret meg i øynene og lurte på om jeg hadde rusa meg igjen, fortalte han.

Kan være din nabo

– Rusavhengighet er et omfattende samfunnsproblem og er så mye. Det er ikke alltid den gamle mannen som sitter på en benk i parken og drikker rødsprit. Det kan like godt være din nabo, som han sa.

Løkken er opptatt av åpenhet rundt dette med avhengighet, bare på den måten kan man få bukt med problemet. Samtidig er han sterkt kritisk til helsetilbudet mange rusavhengige får, og er opptatt av at man er nødt til å komme inn i behandling av varighet for å bli frisk. Han har selv vært inn og ut av institusjoner, og det har tatt lang tid å komme dit han er i dag.

– Man blir ikke frisk av å gå til konsultasjoner med fastlege ett par ganger i uka, sa Løkken.

På beina igjen

I dag fremstår Torbjørn Løkken som en frisk mann, med mye livserfaring i ryggsekken, på godt og på vondt. Det var en sterk og rørende opplevelse å se en voksen mann fortelle at noen av de høyeste idealene i livet hans er kjærlighet og ærlighet.

Fra å ha vært helt nede både fysisk og mentalt, kan Løkken i dag stå og holde foredrag om livet sitt og samtidig se folk rett i øynene. Og han har blitt glad i å trene igjen og har i dag ingen problemer med å løpe i 2,5 time.

– Jeg tror at det skal gå bra med meg nå, avsluttet den tidligere verdensmesteren.

Da Løkken var ferdig med innlegget sitt, reiste de fremmøtte seg opp i respekt og klappet.

Kommentarer

Kommentarer