FOTO: Hallvard U. Smestad

Lurusneisa. Nå kan du bestille dette og mange andre bilder på Snåsafoto. (FOTO: Hallvard U. Smestad)

FOTO: Hallvard U. Smestad

Man behøver ikke dra helt til Lurusneisa for å delta på #nattinaturen. (Foto: Hallvard U. Smestad)

På tur i hjertet av nasjonalparken

Halvparten av Snåsa kommune består av villmark, og vi har vært på tur i hjertet av Blåfjella- Skjækerfjella nasjonalpark. Med Tjohkele/ Lurusneisa som mål, fikk vi gode opplevelser i den storslåtte naturen, som består av vakre fjell og mange gode fiskevann. Ord blir fattige, derfor tok vi med oss kameraet i sekken.

Blåfjella- Skjækerfjella nasjonalpark/ Låarte- Skæhkere nasjonalpark  ligger i kommunene Verdal, Steinkjer, Grong, Lierne- og i Snåsa, hvor den dekker halvparten av kommunen.  Nasjonalparken er et villmarksområde på hele 1.924 Km2, er norges 4. største og ble opprettet i 2004 for å beskytte et karakteristisk fjellandskap som har innslag av urskog og høyfjell.

Den har flere verneformål, med et stort uberørt verneområde, viktige landskaps- og naturtyper, viktig rekreasjonsterreng, samisk natur- og kulturbruk, samt ulike kulturminner. I tilknytning til parken ligger også et landskapsverneområde og fire naturreservater.

Dette er også kongeørnens, storelgens, jervens, gaupas og bjørnens rike. I tillegg er det fine jaktterreng i parken.

Det hellige fjellet

Midt i nasjonalparken ligger fjellet Lurusneisa ( 992 moh), mellom Gressåmoen fjellgård i Snåsa og Sørlie. På sørsamisk heter fjellet Tjohkele og er et hellig fjell for samene som driver med rein i Låarte Sijte/ Luru reinbeitedistrikt. Man antar at fjellet blant annet har blitt brukt som ofringsplass.

Gressåmoen fjellgård

Med Lurusneisa som mål,  startet vi ved Gressåmoen fjellgård som ligger øverst i Lurudalen, og 46 kilometer fra Snåsa sentrum. For 100 år siden var stedet en skysstasjon for trafikken mellom Snåsa og Lierne. Det første huset ble bygd i 1797, det var drift på gården frem til 1954, og i 2008 ble gården fredet av riksantikvaren.

Det er 2 bygninger på gården som brukes til utleie. Ett av husene står åpent året rundt, slik at man kan overnatte uten å bestille på forhånd. Man kan også leie ”buret”. Dette huset er låst og for å leie det må man bestille på forhånd.

Fjellvante og trivelige sveitsere

Vi pakket sekkene og hundekløven for 3-til 4 døgn ute i villmarka- som blant annet inkluderte et tomanns- telt fra Helsport og et hjemmelagd kokeapparat. Etter én times gange på sti, er man i enden på skoggrensen og da blir det vanskeligere å finne ved til bålet. På turen oppover mot nasjonalparken møtte vi en gjeng med sveitsiske ungdommer. Det var trivelige og eventyrlystne folk som vi møtte hele fire ganger på turen.

Mange gode fiskevann

I disse fjellområdene mellom søndre- Gauptjønnaksla og Lurusneisa, finnes det et stort antall med gode fiskevann, mange av dem navnløse.  Vi bestemte oss for å gå til Bielnieniaevrie (sørsamisk navn) den første dagen, og slå opp teltet der. Det er to vann som bindes sammen med en liten bekk, og det ligger mellom nordre- Gauptjønnaksla og Finnhuva. Vi var heldige med været, og fikk en fantastisk utsikt mot fjellene- Lurusneisa, Finnhuva og Blåfjella på tur ned mot vannet.

Dragning mot sneisa

Dagen etter forlot vi basen ved det fine fiskevannet og gikk mot målet- Lurusneisa- cirka 4 kilometer i luftlinje. Været var bra også denne dagen, så det ble fin anledning til å både fotografere og å nyte synet av de fantastisk vakre fjellene. Det lå fremdeles mange fine og harde snøskavler, som gjorde landskapet ennå vakrere. Utsikten man opplever i alle retninger fra Lurusneisa kan ikke beskrives med ord..

Bålkos, varm mat og chaga i koppen

På tur ned fra fjellet prøvde vi fisket i et par av de navnløse tjern øst for sneisa uten hell, før vi satte kusen tilbake til Bielnieniaevrie. Med bålkos, varm mat og chaga i koppen, ble dagen komplett. Om kvelden var kveldsbettet i gang, og det ble fire fine ørret surret i rømme på både tobeinte og firbeinte fjellvandrere.

Slitne og møre i hele kroppen, ble det ikke vanskelig å sovne i teltet da sola gikk ned bak fjelltoppen..

Nedturen

I fjellet våkner man tidlig, og på den tredje dagen ønsket sola oss atter velkommen. Takknemlige for at vi har fått oppleve samhold og nærhet til naturen, brøt vi leir og satte kursen mot bygda.

Det var med vemod vi sa farvel til fjellene, men nå var det tid for å restituere seg for neste tur i de fantastisk vakre snåsafjella.

(Foto: Hallvard U. Smestad/ Solvår Irene Engum)

 

 

Kommentarer

Kommentarer