Saulemper på Haugan for én dag

Endelig skulle jeg få lov å komme litt bort fra et stillesittende arbeid foran pc`en for å bruke kroppen og for å lære litt om sauehold. Hos Gudrun og Gunnar på Haugan har vi møtt én verdaling og én skotte som har saueklipping som sitt levebrød. Som vitne til smarte løsninger i et godt selskap med flinke folk og med rock`n`roll på anlegget, ble arbeidsdagen både svett, lærerik og fin.

Jobben min bestod i å samle sau fra innhegningene i fjøset og å føre dem gjennom kanalen som leder dem til klipperne som tok i mot dem. Selv om noen puljer med sau var noe motstridende fordi de var redde for lyden fra saksene, gikk det hele svært effektivt. Selv fikk jeg prøvd både musklene og tålmodigheten!

Innovativ sauebonde

Gunnar Austli har lang erfaring som sauebonde, og har gjennom sitt lange yrkesliv høstet mange erfaringer og smarte løsninger for å utvikle og å gjøre arbeidet på gården enklere. Men ikke i form av nye maskiner, Gunnar setter pris på det fysiske arbeidet på gården, men ting kan alltid bli mer effektivt. For noen år siden dro Gunnar til Skottland på et unghund- mesterskap. Der fikk han også anledning til å se hvordan skottene driver sauehold. Der så han en smart løsning for å lede sauene til klipperne. Dyrene ledes gjennom en kanal, og i enden på den er det en luke med fjæring som gjør at klipperne kan «hente» sauen selv, istedet for at noen fysisk må «levere» sauen.

Blant oss rundt 160 to- og firbeinte individene som befinner seg i fjøset, er det definitivt det sorte fåret som får den kjedeligste jobben. Innerst i kanalen må den stå tjora fast som lokkemat for at de andre sauene skal gå opp på «podiet» til klipperne. Men det virker som om den tar det hele med fatning..

Noe Gunnar har spekulert på i mange år, er hvordan unngå at sauene hopper oppi fóringsautomatene ute og ødelegger gresset med avføring. På toppen av rundballen har Gunnar lagd et lokk, som sørger for å holde sauene på bakken mens de spiser. Han senker dette lokket etterhvert som sauene spiser tomt. Gunnar har kost seg med sitt virke på Haugan og har samtidig fått være kreativ og finne på nye løsninger.

Viderefører driften

Det er meningen at Gunnar snart skal gå inn i kårkaillenes rekker når Gudrun tar over som eier og driver av gården. Men vi har en mistanke om at hun vil få god hjelp fremover fra både mamma Jorun, pappa og gode naboer. Gunnar forteller at han er glad for at hun skal drive gården videre- det er noe av meningen med å legge ned et helt yrkesliv på en gård, at slekta fortsetter.

Nå er filmprodusenten godt i gang med opplæringen, og akkurat i dag er en av oppgavene hennes å pakke ulla i sekker.  Ulla blir sortert etter kvalitet, og for den fineste ulla kan man få opp mot 40 kroner kiloen. Inntekten er ikke mer enn at den betaler for innleie av klippere. I tillegg til å drive gården, skal Gudrun fortsette å jobbe som produsent med firmaet sitt- Revenka.

Fra Stjørdal i sør- til Mo i Rana i nord

Simon Sivertsen Landfall driver som sauebonde på Verdal, og reiser i tillegg vår og høst rundt i distriktet med sitt saueklipper- firma. I dag har han med seg Stuart Howatson fra Skottland. Dette er femte året på rad at Stuart kommer til Trøndelag for å klippe sau, og det kan vi jo godt forstå, her tjener han 3 ganger så mye som i Skottland. Han kommer fra helt andre forhold, og forteller at han ser en enorm kulturforskjell mellom Norge og Skottland. I hjemlandet er det ikke uvanlig at sauebønder holder opp mot 7.500 sau. Samtidig vet man at mange av gårdene i Skottland eies av mektige Landlords i London.

På Haugan er det rundt 300 sau, et antall som er ganske mye i norsk målestokk. Før Stuart svinger den elektriske klippemaskinen, vrenger han opp lyden på den medbrakte forsterkeren. Det er tydelig å se at skotten arbeider effektivt med musikk tel arbe.

Landfalls firma består av tilsammen 5 klippere, med noe innleie innimellom. De dekker området Stjørdal i sør- til Mo i Rana i nord, og har mer enn nok å gjøre både vår og høst. Så langt i høst regner Landfall med at de har klippet omkring 12- 14000 sau. Vi lar oss imponere over effektiviteten til klipperne. I løpet av 165 effektive minutter, får 153 sau barbering. Blant disse er det noen lam- og værer, og jeg tenker at jeg er glad på klippernes vegne at det ikke er 153 værer de skal klippe!

Henger fra seg arbeidsdressen

Etter saueklippervalsen, får jeg i oppdrag sammen med Gunnar å rive ned den smarte sau- kanalen, fordele de nybarberte sauene i hver sin innhegning og å fóre dyrene. Ull har som kjent en god isoleringsevne, og nå når sauene er klippet, merker vi fort at temperaturen i fjøset stiger.

Vi avslutter en fin arbeidsdag med et besøk i nyfjøset, en stor hall der sauene går inn og ut som de selv vil. Med vante bevegelser heller Gunnar kraftfór i fóringsbrettet og åpner «kantina». Med godt selskap i sine to Border Collie- hunder, lunter den avtroppende sauebonden opp til huset og henger fra seg arbeidsdressen.

(Det er ikke alle som vet hva som foregår i de forskjellige bedriftene på Snåsa. Det har vi tenkt å gjøre noe med! «VIS MEG DITT ARBEID» er et nytt prosjekt, der redaktøren i Snåsanytt, som også er administrator for Snåsa Næringsforums nettportal- Visit Snåsa, skal dra rundt til ulike bedrifter og arbeidsplasser på Snåsa for å være med på jobb en hel dag. Jeg skal ikke bare skrive om bedriften, nei, jeg skal være med på jobb! Hva får bedriftene igjen for dette? – Ekstra arbeidskraft og grundig medieomtale! Invitasjoner mottas med takk 🙂 )

 

 

Kommentarer

Kommentarer