ENGASJERENDE: Hirity Isaksen fra IOM, holdt et svært engasjerende foredrag på Alfarstad tirsdag. Det gikk sjokkartede sukk gjennom publikum da de fikk høre om forholdene i Eritrea. Men det var også smil og latter da de fikk høre om kulturen og skikkene. (Foto: Hallvard U. Smestad)

Flykter fra verdens mest totalitære land

Per i dag er det bosatt 43 flyktninger i Snåsa, og flere av dem kommer fra Eritrea. Mange av dem var til stede under seminaret på Gilstadbygget tirsdag, der tilhørerne fikk mer kjennskap til Eritreas kultur og status- og om hvorfor mange flykter fra diktaturet.

Hirity Isaksen fra IOM (International Organization for Migration) holdt et “6 timers langt lynkurs”, komprimert ned til 2 timer for lydhøre Snåsninger. IOM er en mellomstatlig organisasjon som arbeider for løsninger på migrasjonsutfordringer. IOM har i dag 125 medlemsland, deriblant Norge og alle EU- landene.

Det ble et svært interessant og til tider sjokkerende foredrag, fra en engasjert Isaksen. Tilhørerne fikk servert faktaopplysninger om Eritrea, skikker, styresett, status per i dag- og ikke minst informasjon om hvorfor mange flykter fra landet. Eritrea- kjenner, professor Tronvoll har sagt: “Eritrea er et av de mest totalitære og militariserte landene i verden i dag, det er absolutt ingen respekt for menneskerettigheter og demokratiprinsipper overhodet.” 

Lang historie med krig og kolonisering

Med en befolkning på rundt 5 millioner mennesker og areal på 117 600 km², er Eritrea en av Afrikas minste og yngste stater. Landet fikk sin selvstendighet fra Etiopia i 1993 etter en 30 år lang blodig borgerkrig.

Eritrea er et multi-etnisk land, med ni anerkjente folkegrupper.  50% av befolkningen tilhører folkegruppen Tigrinja, rundt 30% tilhører Tigre og 2% tilhører Rashaida. 80 % av befolkningen bor på landsbygda, utenfor Asmara. Den religiøse tilknytningen i landet deler seg 50/ 50 på kristne og sunnimuslimer. Andre religionsretninger er forbudt. Språkene som snakkes er tigrinja, arabisk og engelsk.

Eritrea har en lang historie med krig og kolonisering. I 1890 erklærte Italia Eritrea som koloni, noe de arkitektoniske bygningene i byene vitner om den dag i dag. I 1941 kommer landet under britisk kontroll. I 1950 nedsetter FN en landskommisjon for å utrede landets fremtid. Bare Norge går inn for full innlemmelse i Etiopia, noe Norge har blitt sterkt kritisert for i ettertid, og som bidro til at Etiopia i 1952 fikk full kontroll over Eritrea. 

I 1991 ble Eritrea et “fritt land”, og i mars 1994 etablerte den provisoriske regjeringen i Eritrea en grunnlovskommisjon. Arbeidet resulterte i en grunnlov som ble innført i 1997. Grunnloven har blitt ratifisert, men har ennå ikke fullt implementert. Generelle valg har ikke blitt holdt, til tross for ratifikasjon av en valglov i 2002. I praksis er dermed Eritrea det eneste landet i verden uten grunnlov.

Militærtjeneste på ubestemt tid

Eritrea styres i dag av Peoples Front for Democracy and Justice (PFDJ). Nasjonale valg har flere ganger blitt tillyst, men hver gang avlyst “av hensyn til rikets sikkerhet”. All makt i landet ligger hos presidenten og lederen av det styrende partiet, PFDJ, Isaias Afwerki. Opposisjonelle fengsles og tortureres, og det finnes ingen frie media. Uavhengige media har vært ulovlig i landet siden 2001, og alle typer media er kontrollert av myndighetene og underlagt streng sensur.

Isaksen fortalte at Eritrea er verden mest korrupte land, der det foregår bestikkelser fra øverst- til nederste hold. Militærtjeneste i Eritrea er på ubestemt tid. Sisteåret på videregående skole er i dag obligatorisk å ta i militæret. Fra det året de fyller 17 kan eritreere risikere å tilbringe resten av livet i tjeneste, på mindre enn 2$ daglig. Dette er ikke nok for å møte ethvert menneskes grunnleggende behov, og det er langt i fra nok for å kunne stifte familie. De fleste eritreere har ingen håp for fremtiden, sa Isaksen. Samtidig har myndighetene innskrenket grunnleggende friheter, i den grad at individer føler de ikke har kontroll på eget liv, hvilken karriere de skal ta, når de skal gifte seg, eller å ta stilling til religion.

Når et folk blir møtt med slike utfordringer, forlater de landet sitt i hopetall hver dag. Med fare for å dø krysser de grenser, ørkener og havet. Noen av dem når aldri fram.
Eritreere utgjør den nest største flyktninggruppen etter syrere, som prøver å krysse Middelhavet med båt med Europa som destinasjon. Hundretusener  blir igjen i flyktningeleirer i Sudan og Etiopia. Man regner med at det flykter omkring 5.000 hver måned fra Eritrea. Mennesker som har flyktet har blitt utsatt for utpressing, gjenværende familiemedlemmer har blitt torturert. De som ikke blir betalt ut etter utpressing blir drept og organer blir solgt. Dette er bare noen av de grusomme tingene Isaksen fortalte om under seminaret. 

Det norske oljefondet har investert 74 millioner

Eritrea er rik på mineraler, som gull, kobber, jernmalm, sink og marmor. FN har kommet med sterk kritikk av Norge- det norske oljefondet har investert 74 millioner kroner i gullgruvedrift i Eritrea, som er verdens mest totalitære millitærregime! Dette kan være med på å forverre situasjonen på Afrikas horn, mener FN. Eritreas inntekter brukes til å finansiere opprørsgrupper og å destabilisere regionen.

Regjeringen vil sende eritreerne tilbake til helvete

To år på rad har eritreere utgjort den største gruppen flyktninger som har kommet til Norge. Så godt som alle har fått opphold, men nå vurderer regjeringen å begynne å sende dem tilbake.

Den 28. november 2014 møtte Jøran Kallmyr, som er statssekretær for Fremskrittspartiet i Justis- og beredskapsdepartementet, Eritreas utenriksminister og rådgiveren for den eritreiske presidenten i Roma. Da fikk Kallmyr forsikringer om at samfunnstjenesten som i praksis låste mange unge eritreere til en nærmest evigvarende militærtjeneste på ubestemt tid, nå var blitt redusert til 18 måneder. Det er et budskap Kallmyr mener kan legge grunnlag for hjemsendelse av mange av de flere tusen eritreerne som de siste årene har søkt om og fått innvilget asyl i Norge.

Signalene om at regjeringen vurderer å sende tilbake eritreere får skarp kritikk fra Norsk organisasjon for asylsøkere, NOAS. Ifølge forsker Jan-Paul Brekke ved Institutt for samfunnsforskning ble det under en briefing i regi av FNs høykommissær for flyktninger i Genève i november 2014 konkludert med at forholdene i Eritrea ikke er blitt bedre, men snarere verre.

– Ta kontakt med dem

Seminaret på Alfarstad bestod også av informasjon om vanlig skikk og bruk blant eritreere,  og en god lunch der tilhørerne fikk en smakebit av Eritreas nasjonalrett- Injera.

-Det er en stor utfordring for eritreere å bosette seg i Norge. Eritreere er redde og kuede, og er blant annet ikke opplærte til å holde øyekontakt med den de snakker med. Men de er også svært gjestfrie. Ta kontakt med dem og vis dem hvordan dere gjør det her i Norge!, var oppfordringen hennes.

 

 

Kommentarer

Kommentarer

Foto: Hallvard U. Smestad

Foto: Hallvard U. Smestad