Kvisterø camping i Hofjesja.

Innerfolda mot Kongsmoen.

Kystriksveien mot Skagakorsen.

Eksklusiv sykkelhytte i Kolvereid.

Leka er klassifisert som geologisk nasjonalmonument på grunn av de spesielle steinartene.

Magiske Leka.

Grensetrakter.

Sørfjorden i Bindal.

Foldereid.

Siste natt på Flåt camping.

Båthavn i Hofjesja.

På Leka i hobbithytte bygd i stein.

Teltliv ved Innerfolda.

Mellom bakkar og berg på to hjul

Med el- sykkel og en vogn fullasta med tur- og fotoutstyr, tok jeg turen langs den vakre Trøndelagskysten- til Leka. Det skulle vise seg å bli en innholdsrik, morsom og kontrastfylt tur..

Værutsiktene for å starte på en ganske krevende sykkeltur var ikke akkurat gode. Men pytt, fredag 26.mai trampet jeg i vei fra Namsos uten mål og mening. Langt der fremme hadde jeg en tanke om å komme meg helt til Brønnøysund, men ble etterhvert glad for at jeg hadde lært meg å ta en dag om gangen. Det beste er å ta dagene som de kommer. Turen startet med oppholdsvær, helt til jeg kom til Salsnes. Det begynte å regne lett, men det var fin temperatur for å røre på seg. Vogna bak meg var nokså tungt lastet, så el- motoren var til god hjelp i motbakkene. Jeg var hele tiden fokusert på å spare mest mulig batteri for å se hvor langt jeg kom før jeg måtte lade igjen, så det ble en del jobbing. Uten elmotor i motbakkene hadde turen blitt adskillig mer krevende. Sykkelen var en Smartmotion Eurban, en demosykkel som jeg hadde fått teste av Trøndelag Elsykkel.

Rakk ferga akkurat- ikke

Salsnes er ei knallfin lita bygd som ligger ved Foldafjorden i Fosnes kommune. Folk som var ute smilte og vinka da jeg passerte. Veiene her går opp og ned som en berg og dalbane, så jeg måtte konsentrere meg mest om å holde meg på veien og ikke knipse bilder. Jeg rakk akkurat ferga i Lund, eller akkurat at IKKE ferga i Lund er vel mest riktig å si. Ferga var på vei ut, men kom faktisk tilbake da skipper så at det kom en fortapt snåsning ned bakkene. På ferga kom jeg i prat med en avmålt tysker som var på vei fra Oslo- til Nordkapp! (Uten el- sykkel.) Vi prata mye om utstyr og ting og tang, og det virka som han ble misunnelig på min doning.

Det var fint å komme til Hoflesja der jeg fikk leie ei knøttlita hytta på Kvisterø fjordcamping. Nå slo regnet ned i bøtter og spann, men jeg benyttet anledningen til å ut å knipse noen bilder ved korte opphold. Hoflesja er et nydelig lite sted med masse trivelige folk. Jeg var superfornøyd med den lille hytta som lå for seg selv helt nede ved strandkanten. I en liten bekk som rant forbi hadde jeg drikkevann.

Sykkelhytte i Norges minste by

Dag 2 fortsatte regnet. I tillegg ble det kaldere, mens kysttåka la seg tett. Jeg tenkte at hvis jeg skulle rekke Leka denne dagen, ble det ikke mye å se på turen.. Derfor ble det stopp i Kolvereid. Her hadde jeg en avtale om å leie en “sykkelhytte” på Kolvereid camping. Det angret jeg ikke på. Hytta viste seg å være nyoppussa og toppmoderne, en drøm for en veifant. Jeg hadde en rolig dag med turer inn til Norges minste by, tok noen bilder både i- og uten tåke.

Lekre Leka

Dag 3 skulle jeg til Leka, nå var det slutt på latmannslivet for en stund. Det kom regnbyger også denne dagen, men det var fin temperatur for sykling. Da jeg nådde Gutvik måtte jeg vente på ferga i 1,5 time, men den tiden gikk ganske fort. Jo lengre du kommer ut mot kysten, jo mer morsomme er folk å prate med. Jeg ble innkvartert i ei steinhytte på Leka camping. Jeg har to ganger tidligere bodd her, så gjensynet var kjærkomment. Og sannelig, utpå kvelden tittet sola frem, men det var surt og kaldt, 5 grader og isende nordavind. Det samme været fortsatte dagen etter, så jeg var i tvil om videre løp. Jeg tok en sykkeltur rundt hele øya for å tygge på saken, mens nordavinden økte på. Jeg sendte en varm tanke til tyskeren som var på vei nordover, ringte campingen og lurte på om jeg kunne bli ett døgn til..

På retur

Dag 5 bestemte jeg meg for å ikke fortsette ferden nordover, men heller sykle inn i landet- mot Foldereid. Det var ikke så dumt. Været ble naturlig nok varmere, det var pussig nok svært lite trafikk og det ble sykling i et knallfint terreng langs Innerfolda. Tilbake i Bogen traff jeg på to andre originaler, Terje Årseth og Morten Ulichsen som var ute med fark. (Det kan du lese mer om på denne rosabloggen).

På Joker i Foldereid stakk jeg inn for å spørre om en fin teltplass. Den ble litt vanskelig å finne, så plutselig var jeg i Høylandet kommune. Jeg fant en kjempefin plass nede ved Innerfolda, like over grensa til Høylandet. Her ble det overnatting i telt, knitrende bål og fine opplevelser i den vakre naturen. Endelig ble det også anledning til å teste et liggeunderlag jeg hadde fått fra Gsport Grong. Denne anmeldelsen kan du lese om HER. 

Snøbyger på Kongsmoen

Dagen etter gikk ferden videre inn mot mektige Høylandet. Men været var surt, og da jeg nådde Kongsmoen begynte det faktisk å snø. Da jeg nådde Flåt camping, ble fristelsen for stor, så da ble det hytteliv et døgn igjen. Og nå merket jeg at det ikke var så langt igjen til Snåsa. Campingen drives av ex- snåsningen Ulf Mediaas og Ingun. Regnet fortsatte utover kvelden, så jeg angret absolutt ikke på oppholdet her heller.

Siste dagen sa jeg ha det til revyriket og la ivei på RV 775 til Gartland. Jeg var klar for den verste etappen på turen, E6 fra Gartland til Vegset på Snåsa. Det var surt og kaldt og svært trafikkert og med mye tungtransport. kanskje ikke så rart at jeg sykla 65 kilometer på fire timer i pissregnet. Når jeg nådde Snåsa sentrum ble jeg tatt varmt imot av folk som vinket fra bilene. Den siste bakken, Rygvoldbakken, var seig, men så kunne jeg trille rolig inn på tunet mitt i går, tungt lasta med både bagasje og gode minner.

Uforglemmelig tur

Været på denne turen har vært variert, like variert som landskapet jeg har beveget meg gjennom. Men selv om det har rusket godt innimellom, har jeg egentlig bare kost meg og hatt en kjempetur. Og ikke har jeg bare fått testa hvordan el- sykkel funker på langtur. Jeg har også fått testa både form og humør. Ingen av dem er noe å si på. Det ble cirka 260 kilometer på sykkelsetet.

Elsykkel på langtur har fungert svært bra, så lenge man passer på å være bevisst på å spare batterier. Etter mine etapper har jeg hatt plenty med batteri igjen, til tross for en fullasta henger. Denne sykkelen har et bredt sete, sammenlignet med mange av de nymotens syklene. Jeg var spent på hvordan dette ville fungere. Jeg polstra setet, syklet med sykkelbukse, og har ikke vært sår i ræva en eneste dag.

Så jeg kan ikke annet enn å avslutte med: Anbefaler en rundtur langs Trøndelagskysten på elsykkel!

(FOTO. Hallvard U. Smestad. Dette er bare et utvalg av bilder, det har vært vanskelig å velge.)

Kommentarer

Kommentarer