Rafik og meg...LIVET ER HERLIG!

Rafik og jeg føler oss fri når vi øver vår nye ridestil

Robbin og jeg passer hunder i påsken og her øver vi "følg meg"

Fra mitt atelie på Skoglund. Jobber med armering til skulpturen "Angst"

Minne fra en av kløvturene til Ekornlundene og Smørbekknesset i Snåsa. Her med Engbest og Rafik

Reisebrev og tanker fra en utflyttet ”Snåsning”

Kunstneren Åse Nordanger har satt spor på Snåsa og Snåsa har satt spor i henne. I dette åpenhjertige innlegget forteller hun om tøffe tak, om å være mor og om sin store lidenskap for dyr og kunst.

I 2015/16 gjennomførte jeg med hesten min (gjennom 19 år) Rafik – Horse in Harmony trenerutdannelsen i Danmark. Det var fantastisk!

Samme år opplevde vi å bli fanget i nettet til en ”boilghai” (som danskene kalte ham). Det ble et ½ år´s mareritt. Jeg fikk aldri depositumet på 15.000 kr tilbake. Men jeg slapp rettsak og det absurde kravet på 70 000 kroner for 3 ukers leie. Etter saken hadde vært skrevet om i Avisen to ganger (forsider og midtside) gikk det ikke så bra for ham. Takk og pris!

August 2016 kom vi tilbake til Norge og bosatte oss i Arendal. Her bor vi i et bitte lite hus med stall i kjelleren og ridebane.

Vilde går i 10. klasse og jeg er midt i videre utdannelse, Equine Touch (behandling av musklatur, fascia, sener og ligamenter på hest).

Fra tidligere har jeg Barhov-trimmer utdannelse. Alt henger sammen og jeg ønsker flere bein å stå på.

Disse to i tillegg til Horse in Harmony trenerutdannelsen og alle år med erfaring (også med hunder) gir meg en spennende kompetanse på hest. I tillegg har jeg fått et godt nettverk av dyktige mennesker og kolleger.

 

..rehabilitering av meg selv etter tunge år, og full stopp..

 

Det jeg satser på fremover er en gammel drøm som blir virkelighet. Undervise og trene hest (hund) og mennesker -og skape min egen kunst.

Jeg vil tilby helgekurs og individuell undervisning. Hoved fokus blir på kommunikasjon, grunntrening, selvutvikling og problemløsing (eksempel vil ikke gå på hestehenger). Målet er en harmonisk langtidsholdbar hest som reagerer på myke og lette signaler. Mennesket som er sammen med hesten må være åpent og villig til å jobbe med seg selv også, det er lett å kreve av en hest i stedet for å kikke den andre veien. De er noen fabelaktige speil! Første helgekurs blir  i Verdalen mai 2018.

I tillegg til utdannelsen jobber jeg med kursplanlegging,  hjemmeside og ikke minst med rehabilitering av meg selv etter tunge år, og full stopp (møtte veggen) i 2014.

Det ble en lang veg tilbake.

Jeg har gått i kunstterapi, en tøff prosess men en fantastisk hjelp. Følelsesmessig er jeg nå et bedre sted men har fremdeles mye vondt i kroppen. Den skal også bli bra og har vært i fokus det siste året. Jeg bruker osteopat, homeopat, trener kjerne-musklatur på treningssenter går mye med hundene i terreng og bakker, danser, rider og gjør yoga.

Jeg har alltid styrt unna alkohol (og medisin). Det kunne lett blitt løsningen når det var svart og tungt….da ville det ikke gått så bra tror jeg…. Jeg har vært så heldig å få ha dyr rundt meg i alle år (min første schæferhund fikk jeg da jeg var 14 år). De har betydd utrolig mye og sammen med naturen har de hjulpet meg å være på et bedre sted.

For å gå den vegen jeg har valgt har prisen vært høy, det forstår jeg først nå.

 

Jeg har nok fulgt hjertet mer enn fornuften og heldigvis mest truffet gode mennesker, noen mennesker har trodd på meg og støttet meg mens andre har ristet på hode …

 

Mange ganger har jeg møtt motstand, falt imellom, gått på tryne (som vi sier i Bergen) eller sporet litt av, men det har allikevel alltid vært en rød tråd i det jeg har gjort og jeg har fått en spesiell kompetanse som ingen skole kunne gitt meg.

Jeg har mange ganger gjort ting uten sikkerhet og en plan B…kun med en urokkelig tro på at det går bra. Jeg har nok fulgt hjertet mer enn fornuften og heldigvis mest truffet gode mennesker, noen mennesker har trodd på meg og støttet meg mens andre har ristet på hode …. Og selv om det har vært tøft og ikke alltid vært så gjennomtenkt, så ser jeg nå jeg kunne ikke gjort det annerledes. Ikke med min bakgrunn og min ”bagasje”……

 

Det var et godt sted å bo og jeg var så glad i Skoglund.

 

Arendal er en fin plass men jeg savner Snåsa. Den spektakulære naturen, mennesker og venner, … det var viktige år. Vilde gikk sine 7 første skoleår der og jeg har aldri før bodd i ett hus eller på samme plass i 7 år. Spesielt det også.

Kunsten min hadde jeg stor fokus på de årene. Ble tildelt Snåsa´s kulturpris 2012. Storutsmykking i Grong, mange utstillinger, stipender osv…

Det ble mange og lange turer bl.a. til støperiet i Syd Danmark… til utstillinger i Trøndelag, Oslo og Hedemark. Det var vanskelig å finne en liten okay sidejobb i Snåsa vedsiden av kunsten som er så krevende.… det ble derfor mange forskjellige småjobber og vikariater som også var krevende for meg. Jeg var nok mer sliten enn jeg var klar over og jeg strevet for å få det til å gå rundt. Men jeg var takknemlig for at jeg kunne jobbe mye hjemmefra og ha mye kvalitetstid med Vilde. Det var et godt sted å bo og jeg var så glad i Skoglund.

 

Min store lidenskap for dyr og naturen vil jeg også jobbe videre med i kunsten.

 

Kunstner. Det er ikke lett å leve som kunstner men det er noe som ligger dypt i en. Det vil alltid være en del av hvem jeg er og jeg fortsetter å arbeide med den. Forskjellen nå er at jeg vil være økonomisk uavhengig av den, det blir riktigere for meg og gir større frihet! Inntekten blir i arbeide med hest (hund), undervisning og trening og en liten sidejobb (det er flere valgmuligheter her jeg bor nå).

-Blir jeg en vakker dag etterspurt kunstner og pengene ruller inn… tar jeg imot det med åpne armer! Ingen problem!

Jeg har mange motiver fra den prosessen jeg har gjennomgått de siste årene som jeg vil uttrykke gjennom kunsten.

Det er godt for meg (min prosess) og jeg vet mange andre har opplevd lignende ting som barn og ungdom. Verkene kan bli noe som andre kan kjenne igjen, og like eller løpe ifra. Jeg har aldri jobbet på den måten. Det blir spennende.

Min store lidenskap for dyr og naturen vil jeg også jobbe videre med i kunsten.

Prøver å få et atelie her nede for det lille huset vårt var fult lenge før vi hadde pakket ut 1/4….

 

Min veg har vært spennende og krevende… til tider kanskje litt for spennende. Jeg ønsker for Vilde en lettere veg.

 

Fauna (utstillingen min) står fremdeles utstillet i Snåsa kommune. Jeg skulle hentet den men er ikke frisk nok i kroppen til å sitte så mange timer i bil. Nå er jeg så heldig at gode venner vil kjøre utstillingen min ned hit.

Midt oppi alt som skjer er det fantastisk å være mor til en ungdom som vokser til og blir sin egen jeg. Vilde er definitivt den største opplevelsen jeg har fått være med på. Men å få barn, man blir så sårbar, det var jeg ikke helt forberedt på. Man setter dem jo høyere enn seg selv, for man vil jo lett dø for dem om det var nødvendig. Og da blir man så hjelpeløs og sårbar, for de løper jo rundt og gjør sine egne ting, vokser til og vandrer etterhvert ut i verden på egenhånd!

Det er vakkert og spennende også, om enn skremmende. Og jeg vil helt klart slippe henne og støtte henne og heie på henne, og alltid velkomme henne hjem. Jeg håper hun har fått med seg god ballast til å takle verden på sin måte. Akkurat nå ser hun ut til å tenke videre skole og gode karakterer, og ikke følge i mine fotspor. Det oppmuntrer jeg henne virkelig til.. – jeg smatt fra skolen så fort jeg fikk sjans etter 9. klasse….jeg husker jeg måtte innom skolekontoret for en alvorsprat…. Men jeg var så skolelei og sikker i min sak. Jeg klarte ikke sitte ”innesperret” lenger!! Studiekompetanse kunne jeg ta senere om jeg trengte det mente jeg. Det trodde ikke mange jeg ville gjøre (men mor trodde), og da jeg var 22 etter et halvår på loffen i USA, tok jeg studiekompetanse på et år, reiste tilbake til Amerika og startet på The Academy of Art University i San Francisco.

Min veg har vært spennende og krevende… til tider kanskje litt for spennende. Jeg ønsker for Vilde en lettere veg.

Som avslutning vil jeg sende en varm hilsen til alle jeg kjenner og har hilst på i Snåsa og takke for mange fine møter. Jeg håper ikke det blir for lenge til jeg ser dere igjen.

Hilsen Åse

Kommentarer

Kommentarer