Aili Keskitalo, Sametingspresident (Norske Samers Riksforbund, NSR) (PRESSEFOTO)

I de samiske områdene burde butikker i større grad synliggjøre samiske språk

Samisk og norsk skal være likeverdige språk i henhold til samelovens språkregler. Sametinget vil utfordre både private og offentlige institusjoner til å synliggjøre og bruke samisk språk i større grad. Denne utfordringen er en del av språkreformen som Sametingsrådet fremmer i forbindelse med plenumsmøte i mars.

Samelovens språkregler trådde i kraft i 1992, og ifølge loven skal kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk synliggjøre samisk språk. Dette innebærer at informasjon og skjemaer skal finnes på samisk og samiskspråklige skal få svar på sitt samisk språk.  Samisk språk er i mindretall de fleste steder, det finnes færre språkbærere, færre språkarenaer og færre språkfaglige verktøy i forhold til det som finnes på norsk. Vår erfaring er at de fleste offentlige og kommunale tjenester gis på norsk, og at norsk høres og brukes mest på ulike arenaer i samfunnet. I et moderne samfunn hvor likestilling, demokrati og mangfold råder, bør det være mulig å gi  større plass til de samiske språkene.

Samisk språkreform – helhetlig og strategisk språkløft

NOU 2016:18 Hjertespråket, hvor samisk språkutvalgredegjorde og vurderte dagens lovverk, ordninger og tiltak for de samiske språkene, gir forhåpentligvis vind i seilene for arbeidet med de samiske språkene. Sameloven har eksistert lenge, det samme har helse og omsorgslove, barnehageloven og opplæringsloven. Jeg tror at vi som kjenner til styrker og svakheter i dagens lovverk er enige med språkutvalget, og ser behovet for at samiske språkrettigheter og rammevilkår må styrkes. Samfunnet er i stadig endring; folk flytter til byer, kommunikasjon foregår i stor grad gjennom internett og samfunnsstrukturer både innenfor helse og opplæring har blitt endret. Slike endringer krever en ny og bedre tilpasset språkpolitikk.

Sametinget bevilger i dag tilskudd til mange samiske organisasjoner og bedrifter, og også prosjektmidler til organisasjoner, bedrifter og til private aktører. I det sivile samfunnet vil det være mulig å synliggjøre samisk språk i større grad. Sametingsrådet ser behovet for et helhetlig og strategisk språkløft – samisk språkreform.

Samiske språk på alle samfunnsarenaer

Det var svært gledelig å se værmeldingen på TV2 på Samenes nasjonaldag i år, da Eli Kari Gjengedal presenterte værmeldingen på samisk.  Det er veldig motiverende og det varmet mitt hjerte  å se at andre husker og synliggjør språket vårt. Slike opplevelsene vil jeg gjerne ha flere av, ikke bare under Samenes nasjonaldag men også ellers i året og på alle arenaene. Vi vil at de samiske språkene høres på alle samfunnsområder. Språket bør være en naturlig del av næringslivet, innenfor idrett, i den digitale verden, i butikker og ellers på arenaene hvor folk ferdes. Jeg vil oppfordre bedrifter og institusjoner til å bruke samisk språk mer. Eksempelvis kan butikker i større grad synliggjøre samisk språk gjennom skilting på samisk.  Jeg tror at synliggjøring av samisk språk også vil kunne komme bedrifter til nytte, da vi vet at veien til menneskets hjerte går ved å formidle på morsmålet.

Barn driver med ulike fritidsaktiviteter, slik som kulturskole og idrett. Gjennom språkreformen vil vi styrke og synliggjøre samisk språk innenfor barns fritidsaktiviteter.  Vi tor at økt bruk av samiske ord og uttrykk, samt  synliggjøring av språket innenfor fritidstilbud for barn og unge vil være vil ha stor betydning.  På denne måten vil samiske språket vil da være naturlig, også for disse som ikke snakker samisk. Kanskje kan det til og med hende at disse får lyst til å lære seg samisk.

 Samisk språk fra fødestua til aldershjemmet

Mitt ønske for fremtiden er at barn og unge skal få vokse opp i et samfunn hvor samiske språk synes, høres og brukes aktivt. Barn burde skal ha rett til samisk barnehagetilbud,  det bør være like naturlig med opplæring i samisk som norsk, og mor og far skal kjenne seg trygge på at deres barn får bruke sitt morsmål i oppveksten. Det bør finnes samiskspråklige tilbud fra fødestua til aldershjemmet.  Sametinget vil gjennom språkreformen løfte statusen for våre samiske språk.  Vi ønsker et helhetlig språkløft, og vil både foreta endringer i lovverk og styrke rammebetingelsene for samisk språk, samt synliggjøre samisk språk på alle nivåer i samfunnet. Vi vet at de samiske språkene synliggjøres i mange institusjoner og bedrifter, og at den enkelte språkbruker synliggjør samisk språk i sin omgangskrets. Jeg vil takke dere, for dere er med på å løfte språkets status.  Fra Sametingets side vil vi jobbe for at rammebetingelsene for de samiske språkene bedres. Dette gjelder alle de samiske språkene, enten det er nord-, sør- eller lulesamisk. Vi skal heller ikke glemme pite-, ume- og østsamisk språk, da det er viktig å revitalisere disse språkene.

Myndighetene har ansvaret, Sametinget har ansvaret, men vi trenger hjelp fra deg også.


Rámbuvrrat sámi guovlluin galggaše čalmmustahttit sámegielaid eambbo

Sámegiella ja dárogiella galggaba sámelága bokte leat dásseárvosaččat. Sámediggi háliida hástalit ásahusaid, sihke priváhta ja almmolaš, eambbo čalmmustahttit ja geavahit sámegielaid. Dát hástaleapmi lea oassin sámi giellaođastusas maid Sámediggeráđđi lokte dievasčoahkkimii njukčamánus.

 

Sámeláhka álggi doaibmat 1992 ja lága bokte galget giellahálddašansuohkanat čalmmustahttit sámegiela. Dqt mearkkaša ahte diehtojuohkimat ja skovit galget leat sámegillii ja sámegielagat galget oažžut vástádusa sámegillii. Sámegielat leat dan dilis ahte dat leat unnitlogus eanaš sajiin, dain leat unnibut giellaguoddit, unnánat giellaarenat ja unnánat giellaveahkkeneavvut go ovdamearkka dihte dárogielas. Mii vásihit odne ahte olu bálvalusain ja servodatarenain lea dárogiella mii gullo ja geavahuvvo. Min ođđaáigge servodagas, gos mii árvvusatnit dásseárvosašvuođa, demokratiija ja máŋggabealatvuođa, na dakkár servodagat gal nagodivčče láhččit ain buoret saji sámegielaide.

Sámi giellaođastus – ollislaš ja strategalaš giellalokten

NAČ 2016:18 Váibmogiella, gos sámi giellalávdegoddi veardádalai ja geahčadii dáláš lágaid, ortnegiid ja doaimmaid sámegielaide, bosáda sávvamis sámegielaid dál miehtebiggii. Sámeláhka lea doaibman guhká, seamma lea dearvvašvuođaláhka, mánaidgárdeláhka ja oahpahusláhka. Mun jáhkán ahte mii, geat vásihat dáid lágaid givrodaga ja geahnohisvuođa, mii leat várra ovttaoaivilis sámi giellalávdegottiin: ahte sámegielaid rivttiid ja eavttuid ferte buoridit. Servodat lea maid rievdan, olbmot fárrejit gávpogiidda, gulahallet eanet ja eanet neahta bokte, ja servodatstruktuvrrat, nugo dearvvašvuođaásahusat ja oahpahusmállet leat rievdan. Dát rievdan gáibida ođđa ja buoret heivehuvvon giellapolitihka.

Sámediggi juolluda odne doarjagiid olu sámi ásahusaide ja fitnodagaide, ja maid muđui prošeaktaruđaid sihke organisašuvnnaide, ásahusaide ja priváhta olbmuide. Sámi siviilaservvodagas lea vejolašvuohta čalmmustahttit sámi gielaid mealgat eambbo.  Danin oaidnit Sámediggeráđi bealis dárbbu ollislaš ja strategalaš giellaloktemii – sámi giellaođastus.

Sámegiella buot servodat arenain

Dán jagaš sámi álbmotbeaivve lei somá geahččat TV2 dálkedieđáhusa, go doppe logai Eli Kari Gjengedal dálkedieđáhusa sámegillii. Lea hui movttiidahtti oaidnit go earát muitet ja čalmmustahttet giela,dat ligge mu váimmu. Mun šávašin  eambbo dákkár vásáhusaid, ja ii ge dušše álbmotbeaivvi, muhto birra jagi, juohke sajis. Mii háliidivččiimet ahte sámegielat gullojit buot sajiin servodagas. Giella galggašii leat lunddolaš oassi ealáhusain, valáštallanservviin, digitála máilmmis, rámbuvrras ja juohke sajiin gos olbmot leat. Mun háliidan hástalit earret eará priváhta fitnodagaid ja ásahusaid eambbo geavahišgoahtit sámegielaid. Lea buoridanmunni ovdamearka dihte rámbuvrrain galbet sámegielaide ja dieđuid juohkit sámegillii. Mun jáhkán dát boahtá ávkin maiddái fitnodagaide, go luodda olbmo millii ja dovdduide dáidá mannat eatnigiela bokte.

Mánát geavahit olu áiggi astuáiggefálaldagain, leaš dál kulturskuvllain dahje valáštallanservviin. Giellaođastusa bokte háliidat loktet sámegiela geavaheami ja čalmmustahttima maiddá mánáid astuáiggefálaldagain. Mii jáhkkit ahte sáhtášii eambbo geavahit sámegielat sániid ja čalmmustahttit sámegielaid nu go astuáiggefálaldagain, vaikko leat dárogielat mánát maid astoáiggefálaldagain. Nu šattašii sámegiella lunddolaš earáide maid, daidda geat eai sámás. Ja doaivumis dat movttiidahttá sin maid sámástišgoahtit.

Sámegiella riegádahttimis gitta boarrásiid siidii

Mu dáhttu livčče ahte mánát ja nuorat beasašii bajásšaddat servodagas gos sámegielat oidnojit, gullojit ja geavahuvvojit. Mánáin galggašii leat sámi mánaidgárdefálaldat, sámegieloahpahus skuvllas gálggašii seamma lunddolaš go dárogielat oahpahus, ja eadni ja áhčči galggašeigga diehtit ahte njuoratmánná beassá eatnigiela geavahit bajásšaddamis. Sámegiel fálaldagat gálggaše min čuovvut dan rájes go riegádit dássái go ollet boarrásiidsiidii. Sámediggi áigu sámi giellaođastusa bokte loktet min váibmogiela árvvu. Mii háliidat ollislaš giellaloktema, sihke rievdadit ja buoridit lágaid ja eavttuid, muhto maiddái loktet sámegiela oidnosii buot servodatsurggiid.

Mii diehtit ahte dál jo čalmmustahtet olu ásahusat, fitnodagat ja eaŋkilolbmot sámegielaid iežaset birrasiin. Dáid háliidan giitit, go dii dahkabehtet dehálaš barggu sámegielaid árvvu loktemis. Sámediggi bealis áigut bargat dan nammii ahte sámegielaid rámmaeavttuid buoridit, leaš go davvi- lulli dahje julevsámegiella. Ja eat eisege vajálduhte bidum-, upmi- ja nuortalašgiela maid lea dehálaš ges ealáskahttit.

Eiseváldin lea ovddasvástádus, Sámedikkis lea ovddasvástádus ja mii dárbbašit veahki dus.

 

Kommentarer

Kommentarer