Sametinget deltar på FN-møter i New York/ Saemiedigkie lea meatan tjåanghkojne EN-gåetesne New Yorkesne

Denne uken deltar president Aili Keskitalo og leder for Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU), Ole Henrik Bjørkmo Lifjell på møter i FNs permanente forum for urfolkssaker. Forumets 17. sesjon foregår i New York. Årets tema er urfolks kollektive rettigheter til land, territorier og ressurser.

FNs permanente forum for urfolkssaker skaffer til veie ekspertråd og gir anbefalinger innenfor feltene økonomisk og sosial utvikling, kultur, miljø, utdannelse, helse og menneskerettigheter.

På årets sesjon følger Sametinget særskilt sakene som omhandler implementering av FNs erklæring om urfolks rettigheter. Videre er presidenten av FNs Generalforsamling innkalt til en høring om den videre prosessen for å sikre tilrettelagt deltakelse for urfolks representative institusjoner i FN-systemet. Dette er en sak som Sametinget har jobbet lenge med fordi vi som et folkevalgt organ for samene i Norge ikke har anledning til å møte i egen kapasitet på relevante nivåer FN på samme vilkår som sivilsamfunnets organisasjoner (NGOer). Sametingspresidenten har meldt inn at hun skal holde innlegg på disse temaene.

Sametingets erfaring viser at når vi får anledning til å fremme egne synspunkter i prosesser som angår våre rettigheter så får vi bedre gjennomslag. Innenfor FNs overvåkningorganer for konvensjoner som Norge har ratifisert leverer vi alternative rapporter. Det samme gjelder i forhold til ILO 169 konvensjonen om urfolk. I dag har vi tilgang til høringer i FN overfor FNs Menneskerettighetsråd, FNs Menneskerettighetskomité, FNs kvinnediskrimineringskomité, FNs rasediskrimineringskomité og FNs barnekomité. Dette bør utvides for urfolksparlamenter og andre representative institusjoner til å gjelde på alle relevante nivå i FN. For eksempel innenfor FNs klimakonvensjon, FNs konvensjon om biologisk mangfold og møter i FNs Generalforsamling. I daq er vi avhengige av å delta gjennom Norges delegasjon på slike møter. Det kan begrense våre muligheter til å fremme Sametingets standpunkter.

På årets forum vil Keskitalo holde innlegg om Det internasjonale år for urfolksspråk, 2019 i regi av UNESCO. I tillegg vil presidenten lørdag 21. april holde innlegg på en konferanse om urfolks språk på Colombia University. Sametingets oppfølginger av utredningen NOU 2016: 18 – Hjertespråket vil danne grunnlaget for mye av det som skal sies. Verdens ca. 370 millioner urfolk, som bor i over 90 land utgjør mindre enn fem prosent av verdens befolkning, men allikevel snakker vi majoriteten av verdens beregnede 7000 språk og representerer 5000 forskjellige urfolkskulturer. Mange av disse språkene er alvorlig truet. Det er et stort tap for menneskeheten om urfolks språk og kultur forsvinner. Derfor må det settes inn tiltak som bevarer og utvikler språk. Dette gjelder i aller høyeste grad også for de samiske språkene.

Ole Henrik Bjørkmo Lifjell fra SUPU vil delta på det globale ungdoms urfolks caucus, og bli involvert i å fremme saker som de vil fronte. Det legges opp til koordineringer av den arktiske regionen (samene og inuittene) sine felles målsettinger på ulike agendapunkter. Det samme gjelder for Samisk parlamentarisk råd (SPR). Flere av innleggene fra sametingene vil være samkjørt. For eksempel i drøftinger om enkeltsaker som Arctic Railway og Tana-avtalen, samt i diskusjoner om grønn energi som vindmøller og vannkraft, og i saker som handler om gruvedrift i urfolks områder.


EN:n ihkuve forume aalkoealmetjeaamhtesidie raerieh reeblie maehtehtjijstie, jïh juvnehtimmieh vadta suerkiej bïjre goh ekonomeles jïh sosijaale evtiedimmie, kultuvre, byjrese, ööhpehtimmie, healsoe jïh almetjereaktah.

Daan jaepien sesjovnesne Saemiedigkie joekoen dejtie aamhtesidie dåerede mah leah implementeradimmien bïjre EN:n bæjhkoehtimmeste aalkoealmetji reaktaj bïjre. Presidente aaj akten govlehtæmman bööresovveme EN:n Generaalekrirreste dan guhkiebasse prosessen bïjre juktie gorredidh aalkoealmetji representatijve institusjovnh  EN-systeemesne åadtjoeh eensilaakan meatan årrodh. Daate akte aamhtese mejnie Saemiedigkie lea guhkiem barkeme dan åvteste mijjieh goh almetjeveeljeme årgaane saemide Nöörjesne, ibie jïjtsh nuepiem utnieh tjåanghkojne mïnnedh sjyöhtehke daltesinie EN:sne seamma nuepiejgujmie goh sivijlesiebriedahken årganisajovnh (NGOh). Saemiedigkiepresidente lea beavneme satne edtja håalodh daej teemaj bïjre.

Saemiedigkien dååjrehtimmie vuesehte gosse mijjieh nuepiem åadtjobe jïjtsh vuajnoeh buektedh prosessine mah leah mijjen reaktaj bïjre dellie buerebe dåarjoem åadtjobe. EN:n vaaksjoemeårgaani sisnjeli konvensjovnide mejtie Nöörje lea ratifiseradamme mijjieh alternatijve reektehtsh deellebe. Seammalaakan ILO 169 konvensjovnen bïjre aalkoealmetji bïjre. Daan biejjien maehtebe meatan årrodh govlehtimmine raerine jïh moenehtsinie goh EN:n Almetjereaktaraerie, EN:n Almetjereaktamoenehtse, EN:n nyjsenesïerredimmiemoenehtse, EN:n sïerredimmiemoenehtse jïh EN:n maanamoenehtse. Aalkoealmetjeparlameentide jïh jeatjah representatijve institusjovnide byöroe dam vijriedidh guktie aaj faamosne gaajhkine sjyöhtehke daltesinie EN:sne. Vuesiehtimmien gaavhtan EN:n klijmakonvensjovnen sisnjelen, EN:n konvensjovne biologeles gellievoeten bïjre jïh tjåanghkoeh EN:n Generaalekrirresne. Daan biejjien libie jearohke meatan årrodh Nöörjen delegasjovnen tjïrrh dagkerh tjåanghkojne. Daate maahta mijjen nuepieh gaertjiedidh juktie Saemiedigkien vuajnoeh buektedh.

Daan jaepien forumisnie Keskitalo sæjhta håalodh Dan gaskenasjovnale jaepien bïjre aalkoealmetjegïelide, 2019 maam UNESCO tjïrrehte.  Lissine presidente sæjhta håalomem hööltedh laavadahken voerhtjen 21.b. aktene konferansesne aalkoealmetjegïeli bïjre Colombia Universiteetesne. Saemiedigkien guhkiebasse barkoe salkehtimmeste NBS 2016:18 – Vaajmoegïele, sæjhta våaroeminie årrodh jeenjede destie mij edtja jeahtasovvedh. Veartenen medtie 370 millijovnh aalkoealmetjh mah jieniebinie goh 90 laanth årroeminie leah vaenebh goh vïjhte prosenth gaajhkijste årroejijstie veartenisnie, men læjhkan soptsestibie jienebelåhkoen bïjre dejstie veartenen aerviedamme 7000 gïelijste mah gååvnesieh 5000 ovmessie aalkoealmetjekultuvrine. Gellieh dejstie gïelijste leah itjmies håvhtadamme. Akte stoerre teehpeme gaajhkide almetjidie jis aalkoealmetji gïelh jïh kultuvrh gaarvanieh. Dan åvteste daerpies råajvarimmiejgujmie mah gïelide vaarjelieh jïh evtiedieh. Daate aaj tjarke faamosne dejtie saemien gïelide.

Ole Henrik Bjørkmo Lifjell SNPM:ste sæjhta meatan årrodh dennie veartenevijries noereaalkoealmetjeöörnedimmesne caucus, jïh sæjhta meatan årrodh aamhtesh buektedh mah dah sijhtieh eevtjedh. Soejkesjen mietie edtja dan arktihkeles dajven ulmieh iktedidh (saemieh jïh inuihth) ovmessie agendatsiehkine. Seammalaakan aaj Saemien parlamentarihkeles raaran (SPR). Jienebh dejstie håaloemijstie saemiedigkijste sijhtieh iktedamme årrodh. Vuesiehtimmien gaavhtan digkiedimmesne aktegsaamhtesi bïjre goh Arctic Railway jïh Deatnu-latjkoe, jïh aaj digkiedimmine kruana energijen bïjre goh bïegkejårrehtsh jïh bïegkefaamoe, jïh aamhtesinie mah leah gruvagïehtelimmien bïjre aalkoealmetjedajvine.

Kommentarer

Kommentarer